Eva Annie Bjørgen
Seniorrådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet
Seniorrådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet
Lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere (fiskerpensjonsloven) hører under ansvarsområdet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID). Fiskerpensjonen er en lovbestemt, pliktig, statsgarantert førtidspensjonsordning for personer med fiske som hovedbeskjeftigelse. Loven ble vedtatt i 1957 og trådte i kraft med virkning fra 1. januar 1958. Fiskere ble ansett for å ha et krevende yrke, og fiskerpensjonen ble etablert med formål om at fiskere skulle kunne tilpasse yrkeslivet til et arbeid på land i påvente av ordinær alderspensjon.
Sentrale forarbeider til loven er Ot.prp. nr. 46 (1957) og Innst. O. VIII (1957). Opprinnelig ble pensjon ytt fra fylte 65 år til fylte 70 år, og full årlig pensjon tilsvarte folketrygdens grunnbeløp. Pensjonen har helt fra starten blitt utbetalt ut fra antall uker med opptjent medlemskap i ordningen, uavhengig av arbeidsinntekter og uavhengig av om pensjonisten fortsatt har inntekt fra fiske eller fangst fra havet.
Det har vært foretatt en del endringer i fiskerpensjonen opp gjennom årene. Et eksempel som kan nevnes, er at de opprinnelige reglene om enkepensjon ble opphevet da etterlattepensjon ble en allmenn ordning gjennom folketrygdloven 1966. Et annet eksempel er at da aldersgrensen for uttak av alderspensjon i folketrygden ble endret fra 70 år til 67 år, ble perioden for uttak av fiskerpensjon endret, slik at fiskerpensjon ble utbetalt fra fylte 62 år til fylte 67 år.
Den nyeste revisjonen av et visst omfang ble foretatt med virkning fra 1. januar 1994, se Ot.prp. nr. 24 (1992–93). Blant annet ble perioden for utbetaling av pensjon utvidet, slik at pensjon nå utbetales fra fylte 60 år til fylte 67 år. I tillegg ble pensjonens størrelse økt til 1,6 ganger grunnbeløpet, samtidig som ektefelletillegget bortfalt. Det ble dessuten gjort endringer i fiskerpensjonens finansiering. Blant annet ble medlemspremien økt betydelig.
Høsten 2001 ble det oppnevnt et utvalg som skulle utrede og vurdere fiskerpensjonen. Utvalget avga sin rapport 5. februar 2003, og rapporten ble deretter sendt på høring. Arbeidet førte ikke til at det ble lagt fram noe forslag til lovendringer. Utredningen, NOU 2003: 8 Fra aktiv fisker til pensjonist – Forslag til en ny nedtrappingspensjon for fiskere, gir relativt mye bakgrunnsinformasjon om fiskerpensjonen.
Fiskerpensjonen har i en årrekke vært underfinansiert, og den har heller ikke vært endret som en del av pensjonsreformen. Departementet viste i statsbudsjettene for 2020 og 2021 til at fiskerpensjonen skulle gjennomgås med tanke på å finne en ny og varig løsning. Forslag til lovendringer ble sendt på høring av regjeringen Solberg høsten 2021. Forslagene til endring er i hovedtrekk å lukke ordningen for nye medlemmer, øke alderen for uttak til 62 år for medlemmer under 50 år og å avvikle barnetillegget. Av statsbudsjettet for 2024 framgår det at det høsten 2022 ble nedsatt en partssammensatt arbeidsgruppe som skulle utrede ordningen, og at høringsnotatet og arbeidsgruppens rapport vil bli fulgt opp på egnet måte.
Det er gitt flere forskrifter til fiskerpensjonsloven. En sentral forskrift har hjemmel i fiskerpensjonsloven § 22; forskrift 1. mars 2002 nr. 215 om administrasjon av pensjonstrygden for fiskere. Videre er det med hjemmel i § 16 gitt forskrift 30. desember 1970 nr. 9395 om innbetaling av medlemspremie og om fritak for å betale premie. Forskrift om medlemspremiens størrelse er gitt med hjemmel i § 16, jf. § 15. Denne fastsettes årlig ved Kongelig resolusjon, se forskrift 15. desember 2023 nr. 2067 om medlemspremie for 2024. Med hjemmel i lovens § 19 er det gitt forskrift 31. januar 1958 nr. 9412 om beregning og innbetaling av avgift på omsetning av fisk til pensjonstrygden for fiskere.
Fiskerpensjonen administreres av Garantikassen for fiskere, se forskrift 1. mars 2002 nr. 215 § 1. Det ligger relativt mye informasjon om ordningen på Garantikassens nettsider: Pensjonstrygden for fiskere – Garantikassen for fiskere.