Oversikt

Lovens fulle tittel er lov 21. desember 2005 nr. 124 om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven). Den trådte i kraft 1. januar 2006. Det er Finansdepartementet (FIN) som har forvaltningsansvaret. OTP-loven gjelder utelukkende tjenestepensjon i privat sektor.

Sentrale forarbeider er NOU 2005: 15, Ot.prp. nr. 10 (2005–2006) og Innst. O. nr. 17 (2005–2006).

Formålet med loven var å sikre tjenestepensjon til arbeidstakere i foretak i privat sektor uten tjenestepensjonsordning. Før OTP-loven var privat tjenestepensjon en frivillig ordning.

Gjennom OTP-loven er foretak som oppfyller nærmere bestemte kriterier, pålagt å ha en tjenestepensjonsordning, jf. § 2. Foretak som plikter å opprette pensjonsordning, må gjøre dette innenfor gjeldende tjenestepensjonsproduktlover. Pr. 23. april 2024 er dette lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven), lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon (innskuddspensjonsloven) og lov 13. desember 2013 nr. 106 om tjenestepensjon (tjenestepensjonsloven).

Loven etablerer motsvarende rettigheter for arbeidstakerne, jf. OTP-loven § 3.

Tjenestepensjonsordningene må oppfylle minimumskrav angitt i OTP-loven, jf. OTP-loven §§ 4 og 5. Eneste pliktige ytelse for foretakene er innbetaling/premie til alderspensjon. I tillegg er forsikring for innskudds-/premiefritak ved uførhet obligatorisk. Se nærmere om hovedprinsippene i NOU 2005: 15 punkt 0.1.2 og punkt 1.1. Administrasjonskostnader knyttet til pensjonsordningen dekkes av arbeidsgiver.

Arbeidsgiver som har slik pensjonsordning i tråd med OTP-loven, kan på visse vilkår få skattefradrag for tilskudd til ordningen, jf. lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 6-46.

Arbeidsgiver kan bare inngå avtale om opprettelse av pensjonsordning med institusjon som oppfyller nærmere fastsatte krav. Institusjonenes virksomhet er særlig regulert i lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) og lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsvirksomhet (forsikringsvirksomhetsloven). Finansforetaksloven retter seg mot foretak som defineres som finansforetak jf. §§ 1-3 og 1-2. For forsikringsforetak og pensjonsforetak (som anses som finansforetak) gjelder også forsikringsvirksomhetsloven, jf. forsikringsvirksomhetsloven § 1-1. Utfyllende forskrifter av særlig interesse for private tjenestepensjonsordninger er forskrift 9. desember 2016 nr. 1503 om pensjonsforetak, forskrift 30. juni 2006 nr. 869 til forsikringsvirksomhetsloven (livsforsikring mv.) og forskrift 9. desember 2016 nr. 1502 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksforskriften).

Videre supplerer lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler (forsikringsavtaleloven eller fal.) reglene i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven og tjenestepensjonsloven. Loven gjelder avtaler om forsikring og forsikringsdistribusjon.

For arbeidstakere som flytter innenfor EØS-området, vil lov 14. desember 2001 nr. 95 om beskyttelse av supplerende pensjonsrettigheter for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som flytter innenfor EØS-området (lov om pensjonsrettigheter innen EØS) være relevant. Loven gjennomfører direktiv 98/49/EF om trygging av rettane til supplerande pensjon for arbeidstakarar og sjølvstendig næringsdrivande som flyttar innanfor Fellesskapet og direktiv 2014/50/EU om minstekrav med omsyn til styrking av arbeidstakarmobiliteten mellom medlemsstatane gjennom betring av oppteninga og vidareføringa av rettane til supplerande pensjon.

For øvrig har EU-lovgivningen på området i hovedsak vært knyttet til regulering av virksomhetene som tilbyr private tjenestepensjonsordninger. Se nærmere Jørgen Keiserud, Lise Ljungmann Haugen, og Erling Selvig, Finansforetaksloven med kommentarer, Gyldendal, 2020 kapittel 1.3.1. Se også stjernenoten til forsikringsvirksomhetsloven.

Informasjonskrav i tjenestepensjonsordninger er regulert gjennom flere EU-direktiver. Dette er i det vesentlige gjennomført i virksomhetslovgivningen, se særlig forsikringsvirksomhetsloven med kommentarer.

Privat tjenestepensjon supplerer alderspensjon fra lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven). Sammen med eventuell AFP-ordning for tariffestede foretak og individuell pensjonssparing utgjør dette det norske pensjonssystemet.

Evaluering av alderspensjonen i folketrygden er pr. april 2024 under arbeid, jf. Meld. St. 6 (2023–2024) Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil, som følger opp NOU 2022: 7. Den 29. februar 2024 kom et flertall av partiene i Stortinget til enighet om et pensjonsforlik som blant annet innebærer heving av aldersgrensene for å ta ut pensjon etter folketrygdloven. Forslaget er pr. 23. april 2024 ikke fulgt opp med lovendringer. Endringer i folketrygdloven må antas å få innvirkning på den private tjenestepensjonslovgivningen.

Endringslover

Etter ikrafttredelsen er OTP-loven endret ved følgende lover:

• Endringslov 22. desember 2021 nr. 164 om endringer i pensjonslovgivningen mv. (pensjon fra første krone og dag, garanterte pensjonsprodukter), i kraft 1. januar 2022. Forarbeider: Prop. 223 L (2020–2021) og Innst. 51 L (2021–2022). Endringen gjaldt pensjon fra første krone og dag og garanterte pensjonsprodukter.

• Endringslov 11. juni 2021 nr. 59 om endringer i arbeidsmiljøloven mv. (tiltak for å bekjempe arbeidslivskriminalitet), i kraft 1. januar 2022. Forarbeider: Prop. 153 L (2020–2021) og Innst. 520 L (2020–2021). Endringsloven gjaldt tiltak for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Med denne loven ble det innført straffesanksjonering av overtredelse av OTP-loven.

• Endringslov 21. desember 2020 nr. 167 om endringer i lov om obligatorisk tjenestepensjon, delt ikraftsettelse 1. januar og 1. juni 2021. Forarbeider: Prop. 1 LS (2020–2021) og Innst. 4 L (2021–2022). Endringen gjaldt skatteetatens adgang til å dele inntektsopplysninger med private pensjonsinnretninger. Videre ble tilsyn med forpliktelsen til å opprette pensjonsordning flyttet fra Finanstilsynet til skatteetaten.

• Endringslov 22. mai 2015 nr. 31 om endringer i tjenestepensjonsloven mv. (uførepensjon), i kraft 1. januar 2016. Forarbeider: Prop. 42 L (2014–2015) og Innst. 225 L (2014–2015). Endringen gjaldt uførepensjon og rammene for uføredekning i de private tjenestepensjonsordningene. Reglene om uføredekning ble flyttet til tjenestepensjonsloven.

• Lov 13. desember 2013 nr. 106 om tjenestepensjon (tjenestepensjonsloven), i kraft 1. januar 2014 (tekniske endringer i OTP-loven). Forarbeider: Prop. 199 L (2012–2013) og Innst. 35 L (2013–2014).

• Endringslov 17. desember 2010 nr. 83 om endringer i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven, lov om individuell pensjonsordning mv., i kraft 1. januar 2011. Sentrale forarbeider: NOU 2010: 6, Prop. 6 L (2010–2011) og Innst. 120 L (2010–2011).Tekniske endringer i forbindelse med at det fra 1. januar 2011 ble åpnet for fleksibelt uttak av alderspensjon ved fylte 62 år. Fleksibiliteten gjelder både uttaksalder og uttaksgrad.

• Lov 19. juni 2009 nr. 48 om endringer i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond og enkelte andre lover, i kraft 21. desember 2009. Sentrale forarbeider: Ot.prp. nr. 72 (2008–2009) og Innst. O. nr. 107 (2008–2009). Endring i OTP-loven §§ 2 og 8 som følge av navneendring fra «Kredittilsynet» til «Finanstilsynet».

Litteratur

Backer, Jan L. og Simen Lium, Pensjoner i et nøtteskall, Gyldendal, 2019.

Bogstad, Biørn, kommentarer til lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven), Norsk Lovkommentar, Gyldendal Rettsdata (sist hovedrevidert 27. mars 2016).

Bogstad, Biørn, kommentarer til lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven), Norsk Lovkommentar, Gyldendal Rettsdata (sist hovedrevidert 30. januar 2024).

Bogstad, Biørn, kommentarer til lov 21. desember 2005 nr. 124 om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven), Norsk Lovkommentar, Gyldendal Rettsdata (sist hovedrevidert 20. mars 2023).

Bogstad, Biørn, kommentarer til lov 13. desember 2013 nr. 106 om tjenestepensjon (tjenestepensjonsloven), Norsk Lovkommentar, Gyldendal Rettsdata (sist hovedrevidert 31. januar 2017).

Bogstad, Biørn, «Alderpensjonsordningene for ansatte i privat sektor», Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og velferdsrett, nr. 1–2, 2013 s. 48–142.

Handelshøyskolen BI, Kollektiv pensjonsforsikring, Oslo, 2012

Handelshøyskolen BI, Innskuddspensjon, obligatorisk tjenestepensjon og rammebetingelser [kompendium], BI Bank og forskring, 2017

Haukland, Martin og Pål Kvernaas, «Feil pensjonsgrunnlag – grunnlag for etterbetalingskrav?», Arbeidsrett, nr. 2, 2018 s. 247–263.

Keiserud, Jørgen, Lise Ljungmann Haugen og Erling Selvig, Finansforetaksloven med kommentarer. Gyldendal, 2020 kapittel 1.3.1

Kvernaas, Pål og Martin Haukland, «Pensjonsgrunnlaget – skal bonus med?», Arbeidsrett, nr. 1, 2022 s. 60–74.

Plahte, Alexandra og Hilde Nordstoga, Alt du trenger å vite om pensjon, 3. utg., Cappelen Damm, 2019

Steen, Sven Iver, Ingeborg Moen Borgerud og Rune Njøs Jacobsen, Obligatorisk tjenestepensjon: pensjon til alle, Universitetsforlaget, 2006.