Jørgen Sørgard Skjold
Rådgiver, Rettsavdelingen og Førsteamanuensis II, Utenriksdepartementet og Universitetet i Oslo
Rådgiver, Rettsavdelingen og Førsteamanuensis II, Utenriksdepartementet og Universitetet i Oslo
Lov 27. februar 1930 nr. 3 om Bouvet-øya, Peter I’s øy og Dronning Maud Land m.m. (bilandsloven) hører under Justis- og beredskapsdepartementet (JD).
Lovens hovedformål er å avgjøre de aktuelle territorienes statsrettslige stilling og fastsette de generelle rammene for norsk retts anvendelse i disse områdene. Loven fastsetter også bestemmelser til gjennomføring av enkelte av Norges forpliktelser etter Antarktistraktaten av 1. desember 1959. I den forbindelse er det relevant å påpeke at Antarktistraktaten kun gjelder for områder sør for 60° sydlig bredde, jf. traktatens artikkel VI, og at den derfor ikke gjelder for Bouvetøya som ligger nord for dette punktet.
Lovens forarbeider er Ot.prp. nr. 5 (1930) og Innst. O. nr. 17 (1930). Loven er undergitt generelle kommentarer i Meld. St. nr. 32 (2014–2015) Norske interesser og politikk i Antarktis og Meld. St nr. 33 (2014–2015) Norske interesser og politikk for Bouvetøya. Stortingsmeldingene gir også en gjennomgang av relevante folkerettslige rammer.
Loven ble i sin opprinnelige form vedtatt for å regulere Bouvetøyas stilling under norsk rett, etter Norges okkupasjon av øyen 1. desember 1927 stadfestet ved kgl.res. 23. januar 1928. Loven har senere blitt utvidet som en følge av Norges okkupasjon av territorium i Antarktis. Peter I’s øy ble okkupert av den norske Norvegia-ekspedisjonen 2. februar 1929 og formelt erklært som del av norsk statshøyhet ved kgl.res 1. mai 1931. Norges territorialkrav på det Antarktiske kontinentet, Dronning Maud Land, ble innlemmet under norsk statshøyhet ved kgl.res 14. januar 1939. Loven ble i 1933 endret til å omfatte Peter I’s øy, og lovens tittel ble da også endret til Lov om Bouvet-øya og Peter I’s øy. Se Ot.prp. nr. 5 (1933) og Innst. O. nr. 1 (1933). I 1957 ble loven utvidet til også å omfatte Dronning Maud Land. Lovens tittel ble i den forbindelse endret til lov om Bouvet-øya, Peter I’s øy og Dronning Maud Land. Se Ot.prp. nr. 64 (1957) og Innst. O. nr. 120 (1957). Lovens tittel ble igjen endret ved endringslov i 2008, ved tilføring av «bilandsloven» som offisiell korttittel. Se Ot.prp. nr. 62 (2007–2008). Dette ble gjort for å forenkle henvisning til loven, og fordi denne korttittelen allerede var etablert i praksis.
Loven står i en særlig tett forbindelse med lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard (Svalbardloven) og lov 27. februar 1930 nr. 2 om Jan Mayen (Jan Mayen-loven), ettersom disse også gir særregulering for norsk territorium utenfor fastlandet. Relevante koblinger til disse søsterlovene er fremhevet i kommentarer til de enkelte bestemmelsene.