Lovens fulle tittel er lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova). Den ble satt i kraft i sin helhet 1. januar 2009, jf. kgl.res. 12. desember 2008 nr. 1355. Loven hører under Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Havressurslova avløste i hovedsak lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. (saltvannsfiskeloven) og representerte en utvidelse, modernisering og harmonisering av fiskerilovgivningen i samsvar med folkerettslige forpliktelser under De forente nasjoners havrettskonvensjon av 10. desember 1982 (havrettskonvensjonen), De forente nasjoners havrettskonvensjon om bevaring og forvaltning av vandrende fiskebestander og langtmigrerende fiskebestander av 4. august 1995 (FN-avtalen om fiske på det åpne hav), konvensjonen om biologisk mangfold av 5. juni 1992 (biomangfoldkonvensjonen), folkerettslige forpliktelser relatert til urbefolkning og lokale rettigheter og andre retningslinjer for ansvarlig ressursforvaltning utviklet i regi av noen av disse traktatene.

Loven er en vid fullmaktslov som etablerer et rammeverk for å fastsette nærmere regler om bærekraftig forvaltning av viltlevende marine ressurser (inkludert vern av marine økosystemer) og det tilhørende genetiske materialet i forskrifter. Dette kan være regler om hva og hvor mye som kan fiskes, fangstes eller tas ut av ressursene, hvor og hvordan aktiviteten kan foregå, samt hvordan kontrollen med ressursuttaket og øvrig regler fastsatt i og etter loven skal organiseres og håndheves. Loven har også bestemmelser om retten til ressursene samt hvilke prinsipper og grunnleggende hensyn som skal vektlegges ved forvaltningen av ressursene.

Loven må ses i sammenheng med lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven), som regulerer hvem som kan delta i kommersielt fiske og fangst, og på hvilke vilkår. Loven må også ses i sammenheng med reguleringen av omsetningen av viltlevende marine ressurser, i første hånd etter lov 21. juni 2013 nr. 75 om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar (fiskesalslagslova).

To andre sentrale lover er lov 27. juni 2003 nr. 57 om Norges territorialfarvann og tilstøtende sone (territorialfarvannsloven) og lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone (økonomiske soneloven) som, med folkerettslig grunnlag i havretten, fastsetter sentrale grenser for norsk jurisdiksjon i havområder. Økonomisk soneloven hjemler også reguleringen av utlendingers fiske, fangst og annen utnyttelse av viltlevende marine ressurser i den økonomiske sonen.

Havressurslova må også ses i sammenheng med formålsparagrafen (§ 1) og de alminnelige bestemmelsene om bærekraftig bruk i kapittel II i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Dette er bestemmelser som supplerer havressurslova ved vurderinger og beslutninger om høsting og uttak av ressurser.

Sentrale forarbeider er Innst. O. nr. 45 (2007–2008) Innstilling fra næringskomiteen om lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova), Ot.prp. nr. 20 (2007–2008) Om lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) og Havressurslovutvalgets utredning i NOU 2005: 10 Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser (utvalget ble ledet av Harald L. Grønlien).

Siden ikrafttredelsen har havressurslova vært endret ved 12 endringslover. Flere gjelder mindre tilpasninger i forbindelse med endring av, samt tilpasning til, andre lover. Av mer prinsipielle og omfattende endringer kan nevnes endringslov 21. september 2012 nr. 66, der hensynet til samisk bruk ved tildeling av ressursene ble tydeliggjort (nytt sjette ledd i § 11), og det ble gitt hjemmel for å opprette en rådgivende fjordfiskenemnd (ny § 8 b). Endringsloven trådte i kraft 1. januar 2013, jf. kgl.res. 21. september 2012 nr. 913. Dette var tiltak i oppfølgingen av Kystfiskeutvalget for Finnmarks utredning i NOU 2008: 5 Retten til fiske utenfor Finnmark (utvalget ble ledet av Carsten Smith).

En utvidelse av strafferamme, endring av sanksjonsbestemmelser og flytting av enkelte bestemmelser fra lov 17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann (fiskeriforbudsloven) til havressurslova ble gjort gjennom endringslov 31. mai 2013 nr. 24. Endringsloven trådte i kraft 1. januar 2014, jf. kgl.res. 31. mai 2013 nr. 540. Videre innebar endringslov 16. juni 2017 nr. 73 noen endringer i reguleringen av turistfiske, da det ble inntatt lovhjemmel for å pålegge virksomheter plikt til å gi opplysninger om fiske fra sjø fra deres virksomhet, samt registering av virksomheten (endring i § 22 femte ledd). I samme endringslov ble flere bestemmelser flyttet fra fiskeriforbudsloven til havressurslova, og fiskeriforbudsloven ble opphevet. Endringsloven trådte i kraft 1. juli 2017, jf. kgl.res. 16. juni 2017 nr. 747.

Flere endringer med betydning for det som gjerne omtales som kvotesystemet i kommersielle fiskerier, ble gjort gjennom lov 5. mars 2021 nr. 7 om endringar i deltakerloven og havressurslova (endringar i kvotesystemet). Noen av de mindre endringene ble satt i kraft fra 1. januar 2022, jf. kgl.res. 17. desember 2021 nr. 3629. De mer prinsipielle endringene som gjelder innføring av et revidert kvotesystem der blant annet avsetning og tildeling av visse typer kvoter skal skje gjennom såkalte kvotefaktorgrupper (gjennom endring av §§ 11 og 12 i havressurslova), samt innføring av en ny hjemmel for å etablere kvoteutvekslingsordninger (gjennom vesentlig endring av § 14 i havressurslova), er pr. oktober 2023 ikke satt i kraft. Se mer om endringene i Prop. 137 L (2019–2020).

Senest har det blitt gjort endringer ved lov 21. april 2023 nr. 6 om endringar i havressurslova m.m. (administrativ inndraging og tilgang til opplysningar i Folkeregisteret). Prinsipielt viktig her var en endring av hjemmelsgrunnlaget i loven for å inndra fangst administrativt slik at det kan klargjøres i forskrift hvilke lovbrudd bestemmelsen skal gjelde for. Endringsloven ble satt i kraft 21. april 2023, jf. kgl.res. 21. april 2023 nr. 527.

Det er pr. oktober 2023 fastsatt over 100 sentrale forskrifter i medhold av havressurslova. En god del av disse er midlertidige forskrifter som regulerer høstingen av spesifikke fiskerier i et reguleringsår (derfor primært midlertidige årlige forskrifter). Dette er også forskrifter som i stor grad endres flere ganger i løpet av kalenderåret i tråd med utviklingen i fiskeriene. Antallet forskrifter og endringsforskrifter som fastsettes årlig i medhold av havressurslova, kan normalt komme opp i 200–300. Andre forskrifter som utfyller bestemmelser om forvaltning og kontroll av høsting og uttak av viltlevende marine ressurser, er fastsatt i permanente forskrifter. Flere av disse vil omtales i notene til de relevante bestemmelsene i havressurslova.

Det har de senere år kommet til juridisk litteratur som tar for seg regler i havressurslova spesielt. Fremveksten av, og hovedelementene i, det rettslige rammeverket for kommersielle fiskerier i Norge er beskrevet og analysert teoretisk og normativt i doktorgradsavhandlingen til Guri Hjallen Eriksen fra 2022 som har tittelen «Fisheries Legislator Approach – A Framework for Developing Sound and Coherent Fisheries Legislation – A Norwegian Case with a Canadian Outlook» (avgitt ved det Juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo). Svein Kristian Arntzen beskriver og vurderer dagens kvotesystem og fremveksten av dens hovedelementer, blant annet opp mot et rettferdighetskonsept, i boka Kvotesystemet 2022, Universitetsforlaget, 2023.

Noen doktorgradsavhandlinger med havrettslige og miljørettslige perspektiver som i noen grad behandler rammeverket for forvaltningen av viltlevende marine ressurser under norsk jurisdiksjon, er:

- Lena Schøning, A critical assessment of the contribution of integrated management to protection of the marine environment: a combined study of the premises and compatibility of integrated approach to ocean management with demands of the management objective of protecting the marine environment, The Arctic University of Norway (UiT), 2021.

- Froukje Maria Platjouw, Environmental law and the ecosystem approach. Maintaining ecological integrity through consistency in law, London: Routledge, 2016.

- Irene Vanja Dahl, Norsk fiskerijurisdiksjon overfor utenlandske fartøyer, Universitetet i Tromsø, 2009.

En introduksjon til de miljørettslige prinsippene i havressurslova er gitt i «The greening of Norwegian fisheries legislation» av Tore Henriksen i Arctic Review on Law and Politics, vol. 1(1), 2010 s. 131–155. En lignende oversikt er gitt i «Prinsippene om føre var og økosystemtilnærming – hvilken betydning har lovfestingen for marin ressursforvaltning?» av Tore Henriksen og Ingvild Ulrikke Jacobsen i boken Pro Natura. Festskrift til Hans Christian Bugge på 70-årsdagen 2. mars 2012, redaktører er Inge Lorange Backer, Ole Kristian Fauchald og Christina Voigt, Universitetsforlaget, 2012 s. 227–248.

En oversiktspreget vurdering av havressurslova som en del av norsk havforvaltning er gitt i «Har vi de rettslige redskapene som trengs for en god forvaltning av våre havområder?» av Hans Chr. Bugge i boken Forsker og formidler. Festskrift til Erik Magnus Boe på 70-årsdagen 17. april. 2013, redaktører er Hans Petter Graver, Ida Kraby Hjort og Marius Stub, Universitetsforlaget, 2013 s. 65–87. Forholdet mellom naturmangfoldloven og havressurslova er omtalt i Hans Chr. Bugge, Lærebok i miljøforvaltningsrett, 5. utg., Universitetsforlaget, 2019.

En generell oversikt over tillatelses- og kvotesystemet i fiskerilovgivningen er gitt i «Tillatelser til kommersielt fiske» av Eirik Wold Sund og Tore Fjørtoft i Tidsskrift for forretningsjus, vol. 24(1), 2018, s. 23–106, i «Tildeling og overdragelse av fisketillatelser og fiskekvoter» av Senad Saric, i MarIus vol. 498, 2018 og i «Fiskekonsesjoner og rettigheter» av Vidar Landmark i Arctic Review on Law and Politics, vol. 3(2), 2011 s. 184–198. Se også en vurdering av sentrale elementer i kvotesystemet i «Konsesjonsordningar og kvotesystem som regulering av tilgang til opne ressursar – privatisering eller regulering?» av Ernst Nordtveit i boken Pro Natura. Festskrift til Hans Christian Bugge, Universitetsforlaget, 2012, s. 346–368.

Svein Kristian Arntzen tar for seg noen utvalgte fiskerirettslige problemstillinger med relevans for havressurslova i:

• «Volstad-saken – et fyr langs leden?» i Kritisk juss, vol. 42(2), 2016 s. 98–117,

• «Å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna» i boken Rettsvitenskap under nordlys og midnattssol, redaktører er Trude Haugli, Gunnar Eriksen og Ingvild Ulrikke Jacobsen, Fagbokforlaget, 2018 s. 11–25.

• «Tidsuavgrensede fiskeritillatelser i kystfiskeflåten?» i Kritisk juss, vol. 43(2), 2017 s. 61–83,

• «‘Just let sleeping gods lie’ - Om forskjellsbehandlingen i kystfartøygruppen og Grunnloven § 98» i Lov og Rett, vol 54(3), 2015 s. 133–153.

Se mer om fiskerimyndighetens ressurskontroll og bruken av straff i «Fiskerikriminalitet – del 1» av Lars Fause i Tidsskrift for strafferett, vol. 8(1) s. 3–26 (2008) og «Fiskerikriminalitet – del 2» av Lars Fause i Tidsskrift for strafferett, vol. 8(2) s. 139–160 (2008).