Kjetil Mogård Bergem
Senioradvokat, Deloitte Advokatfirma AS
Senioradvokat, Deloitte Advokatfirma AS
Partner/Advokat, Deloitte Advokatfirma AS
Advokat, Deloitte Advokatfirma AS
Lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven) hører under Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID)
Arbeidsmarkedsloven avløste lov 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak for å fremme sysselsetting (sysselsettingsloven) og var i utgangspunktet rettet mot Aetat. Aetat opphørte i januar 2006 og ble avløst av ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV).
Loven regulerer i dag forholdet mellom NAV, arbeidsmarkedet og arbeidsgivere. Loven har til formål å bidra til et velfungerende arbeidsmarked, hvor NAV er gitt tilstrekkelig virkemidler for å sikre effektiv gjennomføring av sin arbeidsmarkedspolitikk.
Arbeidsmarkedsloven må leses i sammenheng med NAV-loven (lov 16. juni 2006 nr. 20) og arbeidsmiljøloven (lov 17. juni 2005 nr. 62). Loven har også enkelte bindinger til folketrygdloven, statsansatteloven og skipsarbeidsloven. Se nærmere i note 1 til § 1.
Flere av lovens bestemmelser bygger også på EØS-rettslige forpliktelser. Blant annet § 2 om lovens virkeområde, hvor deltakelse i EURES-samarbeidet er en internasjonal forpliktelse for NAV. EURES-samarbeidet er et samarbeid som omfatter samhandling om arbeidsformidling på tvers av EU/EØS og Sveits, jf. forordning (EU) nr. 492/2011 om fri rørsle for arbeidstakarar innanfor Unionen (endret ved forordning (EU) 589/2016).
Arbeidsmarkedsloven § 8, som omhandler arbeidsgivers meldeplikt ved masseoppsigelser, gjennomfører direktiv 98/59/EF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om masseoppsigelser (masseoppsigelsesdirektivet) (som avløste direktiv 75/129/EØF).
Også reglene i lovens kapittel 8, om privat arbeidsformidling og utleie av arbeidstakere, må leses i sammenheng med Norges EØS-rettslige forpliktelser. Reglene om privat arbeidsformidling ble endret i 2000. Endringene ble gjennomført som følge av at det norske regelverket ble vurdert å stride mot forpliktelser etter EØS-avtalen og ILO-konvensjon nr. 181 om privat arbeidsformidling. Videre må reglene om utleie av arbeidskraft leses i sammenheng med direktiv 2008/104/EF (vikarbyrådirektivet).
Relevante forarbeider er:
Ot.prp. nr. 62 (2003–2004) Om lov om arbeidsmarkedstjenester. Proposisjonen tar for seg forlaget til ny lov om arbeidsmarkedstjenester, som avløste den tidligere sysselsettingsloven.
Ot.prp. nr. 47 (2005–2006) Om lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven. Proposisjonen tar for seg forslaget til ny arbeids- og velferdsforvaltning, etter samlingen av Aetat og trygdeetaten.
Prop. 131 L (2021–2022) Endringer i arbeidsmiljøloven m.m. (inn- og utleie fra bemanningsforetak). Proposisjonen tar for seg forslaget til nye regler om inn- og utleie for bemanningsforetak, herunder innstrammingen av regelverket og begrensningen i virksomheters adgang til å leie inn arbeidskraft fra bemanningsforetak. Proposisjonen omfatter endringer i arbeidsmarkedsloven §§ 25 og 27. Endringene trådte i kraft 1. april 2023.
Relevante, utvalgte forskrifter er:
forskrift 16. desember 2005 nr. 1566 om utsendte arbeidstakere
forskrift 4. juni 2008 nr. 541 om bemanningsforetak
forskrift 4. november 2013 nr. 1286 om tiltakspenger mv. (tiltakspengeforskriften)
forskrift 16. mai 2014 nr. 648 om stønad til arbeids- og utdanningsreiser
forskrift 2. juli 2015 nr. 867 om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften)
forskrift 11. desember 2015 nr. 1598 om arbeidsmarkedstiltak (tiltaksforskriften)
forskrift 4. mai 2021 nr. 1396 om forsøk med utvidet bruk av kompetansetiltak for sykemeldte midlertidig forskrift 6. oktober 2021 nr. 2949 om forsøk med avklaring og arbeidsutprøving på skip
Sentrale lovendringer:
Etter vedtakelsen av arbeidsmarkedsloven i 2004 har det skjedd flere lovendringer. Flere av endringene knytter seg til opphøret av Aetat og overgangen til NAV, som medførte at en rekke bestemmelser i loven ble opphevet. Endringene som følge av overgangen fra Aetat til NAV ble gjennomført ved lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen.
Øvrige sentrale lovendringer er gjort ved:
endringslov 5. desember 2008 nr. 82 om endringer i ferieloven, arbeidsmiljøloven og arbeidsmarkedsloven. Det ble gjort en endring i arbeidsmarkedsloven § 27, hvor det ble inntatt hjemmel til å fastsette nærmere regler i forskrift, både om innleie av arbeidstakere fra bemanningsforetak og utleie av sjøfolk. Nærmere om begrunnelsen og bakgrunnen for endringene kan utledes av Ot.prp. nr. 65 (2007–2008).
endringslov 19. desember 2008 nr. 106 om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner). Arbeidsmarkedsloven § 11 ble opphevet som følge av endringsloven, ettersom bestemmelsen var antatt ivaretatt i NAV-loven § 14 a. Nærmere om bakgrunn og begrunnelse for endringene kan utledes av Ot.prp. nr. 4 (2008–2009).
endringslov 17. desember 2010 nr. 80 om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover. Det ble gjort en endring i arbeidsmarkedsloven §§ 19 og 29. Endringen medførte blant annet en eksplisitt henvisning til Posten Norge AS i lovteksten. Endringen ble gjort for å sikre at NAV kunne pålegge Posten Norge AS å oppgi nødvendige taushetsbelagte opplysninger til dem selv om Posten ikke lenger var karakterisert som «offentlig myndighet», jf. Ot.prp. nr. 2 (2006–2007) s. 17 og s. 25.
endringslov 20. desember 2018 nr. 98 om endringer i folketrygdloven, sosialtjenesteloven og enkelte andre lover. Endringen omfattet kun en språklig endring og innebar at henvisningen til lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. (tjenestemannsloven) i § 8 første ledd tredje punktum ble erstattet med en henvisning til lov 16. juni 2017 nr. 67 om statens ansatte (statsansatteloven). Endringen ble gjort som følge av at tjenestemannsloven ble opphevet og erstattet av statsansatteloven. Nærmere om bakgrunn og begrunnelse for endringene fremgår av Prop. 12 L (2018–2019).
endringslov 20. desember 2022 nr. 99 om endringer i arbeidsmiljøloven mv. innebar endringer i regelverket knyttet til adgangen til inn- og utleie fra bemanningsforetak for arbeid av midlertidig karakter. Pr. 1. april 2023 er det gjort endringer i arbeidsmiljøloven, statsansatteloven og arbeidsmarkedsloven av betydning for adgangen til å leie ut og inn arbeidskraft fra bemanningsforetak. I arbeidsmarkedsloven er det gjort endringer i § 25 andre ledd og § 27 andre ledd, blant annet ved henvisning til arbeidsmiljøloven for å sørge for større samsvar mellom regelverket i § 25. Videre er også Arbeidstilsynet gitt større myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr for brudd på forskrift fastsatt i kraft av § 27. Nærmere om bakgrunn og begrunnelse for endringene fremgår av Prop. 131 L (2021–2022).
Det foreligger ingen helhetlige, teoretiske fremstillinger av reglene i arbeidsmarkedsloven. Det finnes enkeltstående henvisninger og redegjørelser av enkelte av bestemmelsene i øvrig arbeidsrettslig og trygderettslig litteratur. For eksempel blir det ofte vist til arbeidsmarkedsloven § 8 om arbeidsgivers meldeplikt til NAV ved masseoppsigelser i arbeidsrettslige fremstillinger om reglene om masseoppsigelser. Se blant annet Henning Jakhelln mfl. (red.), Arbeidsmiljøloven med kommentarer, 4. utgave, 2017, til § 15-2. Reglene om utleie av arbeidskraft i arbeidsmarkedsloven § 26 er også normalt gjenstand for redegjørelse i arbeidsrettslig litteratur. Se blant annet Jan Fougner, Norsk Arbeidsrett, Universitetsforlaget, 2019 s. 771.