Lovkommentarforfattere:

Anders Gautestad Jakobsen og Espen Aasane Myhrvold

Lov 11. mars 2022 nr. 8 om tollavgift (tollavgiftsloven eller tavl.) hører under Finansdepartementet (FIN). Loven trådte i kraft 1. januar 2023. Sammen med lov 11. mars 2022 nr. 9 om inn- og utførsel av varer (vareførselsloven) erstattet den lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven).

Norge er ikke en del av EUs tollunion, og utgangspunktet er derfor at EUs felles tollregelverk – Union Customs Code (UCC) – ikke er en del av EØS-avtalen. EØS-avtalen protokoll 10 om forenkling av kontroll og formaliteter i forbindelse med godstransport innebærer likevel en rekke gjensidige plikter mellom EFTA-landene og EU for å sikre samarbeid og smidig vareførsel mellom avtalepartene.

Når det gjelder beregning, fastsetting og annen forvaltning av de norske tollavgiftsreglene, faller dette utenfor EØS-avtalen. Avtalen er imidlertid av stor betydning for tollavgiftssatsene. EØS-avtalen er Norges viktigste frihandelsavtale og innebærer at de fleste industrivarer og bearbeidede landbruksvarer er tollavgiftsfrie.

Bakgrunn for ny lov om tollavgift

Det overordnede målet bak lovarbeidet var å etablere et oppdatert lovverk etter overføringen av forvaltningsansvaret for innførselsmerverdiavgift og særavgifter til Skatteetaten i 2016, se Prop. 237 L (2020–2021) s. 12. I forbindelse med dette ønsket departementet å tydeliggjøre hvilke bestemmelser i tollretten som gjelder vareførsel, og hvilke som gjelder tollavgift. Disse to typene av bestemmelser i tolloven ble derfor fordelt på en egen lov om vareførsel og en egen lov om tollavgift, se Prop. 237 L (2020–2021) s. 5.

Tollavgiftsloven viderefører langt på vei de sentrale bestemmelsene i tolloven med betydning for tollavgift. Det er imidlertid betydelige endringer i lovens oppbygging og systematikk.

Om tollavgift

Tollavgift (tidligere benevnelse var «toll», se tolloven § 1-1 bokstav f) er et offentligrettslig pengekrav som oppstår ved innførsel av nærmere bestemte varer til det norske tollområdet. Tollavgift har en del likhetstrekk med andre indirekte skatter, som innførselsmerverdiavgift og særavgifter. Et viktig skille er imidlertid at tollavgift kun oppstår ved innførsel og ikke ved innenlands omsetning og produksjon, slik som henholdsvis merverdiavgift og særavgifter.

Historisk sett omfattet tollavgift de fleste varer som ble innført til Norge. Gjennom Norges inntreden i ulike frihandelsavtaler, som WTO-avtalen (med den etterfølgende GATT-avtalen) og EØS-avtalen, har omfanget av varer det skal beregnes tollavgift av, blitt betydelig redusert. I dag er det kun enkelte industrivarer det skal beregnes tollavgift av. Tollavgiften har imidlertid fortsatt stor betydning for en del landbruksvarer, som er belagt med til dels høye avgiftssatser. Tollvernet har således stor betydning for norsk landbrukspolitikk.

Lovens formål

Loven har ingen egen formålsparagraf, og formålet må ses i sammenheng med delingen av tollregelverket i en egen lov om vareførsel og en egen lov om tollavgift. Mens vareførselsloven regulerer myndighetenes forvaltning av den grensekryssende vareførselen, regulerer tollavgiftsloven kun de områdene som direkte er knyttet til tollavgiften.

Et sentralt formål bak tollavgiftsloven var å harmonisere bestemmelsene med tilsvarende bestemmelser i skatteforvaltningsloven (lov 27. mai 2016 nr. 14) som gjelder for merverdiavgift og særavgifter, se Prop. 237 L (2020–2021) s. 20. Harmoniseringen innebærer en større grad av rettsenhet i forvaltningen av de ulike avgiftene som oppstår ved innførsel av varer til Norge.

Sammenhengen med andre lover

Vareførselsloven

Tollavgiftsloven er tett knyttet til vareførselsloven, og det er en rekke henvisninger mellom de to lovene på både lov- og forskriftsnivå.

En del sentrale bestemmelser i vareførselsloven har også direkte betydning for beregningen av tollavgift. Dette gjelder blant annet bestemmelsene om hvilken prosedyre en vare kan underlegges ved innførsel, i vareførselsloven kapittel 4. Tollavgift skal som hovedregel beregnes når en vare underlegges prosedyren overgang til fri disponering, jf. tollavgiftsloven § 2-1. Varer som er unntatt deklarasjonsplikt etter vareførselsloven § 4-1 tredje ledd, er fritatt for tollavgiftsplikt, jf. tollavgiftsloven § 6-1.

Sentralt for beregningen av tollavgift er også forskrift om klassifisering av varer, som er gitt med hjemmel i vareførselsloven § 6-1. Forskriften betegnes som oftest som «tolltariffen». Tolltariffen er et system der varetyper klassifiseres med et åttesifret varenummer. En vares tollsats er knyttet til hvilket varenummer den er klassifisert under i tolltariffen.

Tollavgiften skal i en del tilfeller i henhold til tolltariffen beregnes på grunnlag av verdi. I disse tilfellene skal verdien fastsettes etter bestemmelsene i vareførselsloven §§ 6-2 flg. om tollverdi.

Merverdiavgiftsloven

Fritakene for tollavgift er nært knyttet til fritakene som gjelder for innførselsmerverdiavgift og særavgifter, og det er på mange områder helt eller delvis symmetri mellom fritakene. I forbindelse med lovarbeidet knyttet til ny vareførselslov og ny tollavgiftslov ble en rekke fritak flyttet fra tollregelverket til merverdiavgiftsregelverket. Departementet la ved flyttingen vekt på å «plassere reglene på det området hvor de har størst betydning og aktualitet», se Prop. 237 L (2020–2021) s. 124. Selv om fritaksreglene nå fremgår av merverdiavgiftsregelverket, gjelder de fortsatt for tollavgift via henvisningen i tollavgiftsloven § 6-2, jf. forskrift 27. oktober 2022 nr. 1938 om tollavgift § 6-2-1.

Skattebetalingsloven

Betaling og innkreving av tollavgiftskrav er regulert i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) og forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften), jf. skattebetalingsloven § 1-1 annet ledd bokstav j. Med unntak av enkelte omkostninger og gebyrer er Skatteetaten ved skattekontoret innkrevingsmyndighet for krav etter tollavgiftsloven, jf. skattebetalingsloven § 2-1.

Sentrale forarbeider

Prop. 237 L (2020–2021) Lov om inn- og utførsel av varer (vareførselsloven) og lov om tollavgift (tollavgiftsloven)

Innst. 173 L (2021–2022) Innstilling fra finanskomiteen om Lov om inn- og utførsel av varer (vareførselsloven) og lov om tollavgift (tollavgiftsloven)

Prop. 1 LS (2022–2023) Skatter, avgifter og toll 2023 kapittel 12 og 13

Endringslov

Lov 20. desember 2022 nr. 110 om endringer i tollavgiftsloven. Endringen gjaldt regler om bruk av tollrepresentant i både vareførselsloven og tollavgiftsloven og klargjorde forholdet mellom pliktsubjekter og representanter i tollretten. Endringsloven innebar endringer i tollavgiftsloven §§ 2-4,

8-9 og 9-2. Formålet med lovendringen var å redusere risikoen for tvister mellom de private partene. Det understrekes i forarbeidene at endringene er en klargjøring av gjeldende rett, og at de ikke er ment å innebære materielle endringer, se Prop. 1 LS (2022–2023) s. 229.

Sentrale forskrifter

Forskrift 27. oktober 2022 nr. 1938 om tollavgift (tollavgiftsforskriften)

I tillegg til forskrifter som hører under Finansdepartementet og tollmyndighetene, har Landbruks- og matdepartementet og Landbruksdirektoratet gitt enkelte forskrifter med hjemmel i tollavgiftsloven.

Juridisk litteratur

Helge Lindrup og Linn Marie Meisfjordskar, Innføring i tollavgift og vareførsel, Gyldendal, 2023

Marius Stub, Tollvesenets kontrollvirksomhet, Universitetsforlaget, 2002

Elektroniske håndbøker

Vareførselshåndboken (Tolletaten)

Tollavgiftshåndboken (Tolletaten)