Oskar Emil Kornelius Dybvik
Doktorgradsstipendiat, Universitetet i Oslo
Doktorgradsstipendiat, Universitetet i Oslo
Lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven eller sktbl.) er underlagt Finansdepartementet (FIN).
Skattebetalingsloven inneholder reglene om betaling og innkreving av skatt og avgift, jf. § 1-1. Loven erstattet lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven) og en rekke regler om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav i annet regelverk, blant annet merverdiavgiftsloven (lov 19. juni 1969 nr. 66), tolloven (lov 10. juni 1966 nr. 5), særavgiftsloven (lov 19. mai 1933 nr. 11), motorkjøretøy- og båtavgiftsloven (lov 19. juni 1959 nr. 2), arveavgiftsloven (lov 19. juni 1964 nr. 14, svalbardskatteloven (lov 29. november 1996 nr. 68) og artistskatteloven (lov 13. desember 1996 nr. 87).
Det er skattekontoret som utøver myndighet etter loven, jf. skattebetalingsloven § 2-1. Skattekontoret etter skattebetalingsloven er en del av Skatteetaten (men skattekontoret etter skattebetalingsloven er en annen myndighet enn fastsettingsmyndigheten, selv om også denne benevnes «skattekontoret», jf. skatteforvaltningsloven §§ 2-1 og 2-7). Skattedirektoratet er overordnet forvaltningsorgan. Også Statens innkrevingssentral og Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav er en del av Skatteetaten, se lov 11. januar 2013 nr. 3 om Statens innkrevingssentral (SI-loven) og 29. april 2005 nr. 20 om innkreving av underholdsbidrag mv. (bidragsinnkrevingsloven).
Skattebetalingsloven inneholder regler om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav. Hvilke krav som omfattes av loven, følger av skattebetalingsloven kapittel 1. At loven inneholder regler om betaling og innkreving, innebærer blant annet reguleringer av hvordan skattekontoret skal opptre som kreditor. Eksempler på slike regler er regler om forskudd (lovens del II), forfall (kapittel 10), betaling (kapittel 9), renter (kapittel 11) og foreldelse (kapittel 12). I tillegg inneholder skattebetalingsloven regler om innkreving ved bruk av tvang, slik at skattekontoret kan stifte utleggspant og nedlegge utleggstrekk for å sikre kravene som omfattes av loven (kapittel 14). Skattebetalingsloven inneholder også regler om utvidet motregningsadgang (kapittel 13) og om adgangen til å inngå avtaler om utsatt eller nedsatt betaling (kapittel 15). Skattebetalingsloven del V har regler om ansvar, rettergang og straff.
Skattebetalingsloven suppleres av et omfattende detaljregelverk i forskrift. Den mest sentrale forskriften er forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften). Forskriften er strukturert slik at den korresponderer med strukturen i skattebetalingsloven. For eksempel finner man regler som er gitt i medhold av skattebetalingsloven § 1-2, i skattebetalingsforskriften §§ 1-2-1 til 1-2-3. Forskriftskompetansen er etter skattebetalingsloven lagt til departementet (i praksis Finansdepartementet). Deler av forskriftskompetansen er delegert til Skattedirektoratet. Dersom forskriftskompetansen er delegert, fremgår dette av en egen bestemmelse i starten av hvert kapittel i skattebetalingsforskriften, se for eksempel skattebetalingsforskriften § 4, som slår fast at departementets myndighet etter skattebetalingsloven kapittel 4 er delegert til Skattedirektoratet.
Skattebetalingslovens hovedforarbeider er Ot.prp. nr. 83 (2004–2005) Lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven).
Hvert år fremmer Regjeringen to faste proposisjoner fra Finansdepartementet som innebærer endringer i skatte- og avgiftsregelverket: Prop 1. L(S) (tidligere Ot.prp. nr. 1) fremmes hver høst i forbindelse med statsbudsjettet. I tillegg fremmes det proposisjon med endringer i skatte- og avgiftsregelverket hver vår i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Det er lite litteratur om skatteforvaltingsrett. Se likevel:
Arthur J. Brudvik, Skatterett for næringsdrivende, 40. utg., Cappelen Damm Akademisk, 2017 s. 860–867.
Benn Folkvord, Eivind Furuseth og Ole Gjems-Onstad, Norsk bedriftsskatterett, 11. utg., Gyldendal Norsk Forlag, 2021 kapittel 40.
Skattedirektoratet har utarbeidet en håndbok om reglene i skattebetalingsloven. Målgruppen for håndboken er innkrevingsmiljøet i Skatteetaten. Rettskildemessig er håndboken å anse som en instruks fra Skattedirektoratet (overordnet organ) til skattekontoret. Skattedirektoratet forutsetter at de anvisninger boken gir, blir fulgt. En annen målgruppe er eksterne aktører og deres rådgivere. Skattebetalingshåndboken er tilgjengelig på Skatteetatens nettsider.