Ronny Gjendemsjø
Førsteamanuensis, Universitetet i Bergen
Førsteamanuensis, Universitetet i Bergen
Professor, Universitetet i Oslo
Lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) trådte i kraft 1. mai 2004. Nærings- og fiskeridepartementet har forvaltningsansvaret for loven.
Konkurranselovens tilblivelse har sammenheng med at det fra 1994 gjaldt to sett med konkurranseregler som norsk lov: reglene etter den opphevede konkurranseloven (1993) (lov 11. juni 1993 nr. 65) og reglene etter EØS-avtalen. Reglene var ulike, både materielt, prosessuelt og når det gjaldt håndheving og sanksjoner. Et konkurranselovutvalg ble oppnevnt i 2000 og fikk i mandat å vurdere blant annet om en ny norsk konkurranselov burde utformes etter mønster av EØS-avtalens konkurranseregler, se NOU 2003: 12.
Utfallet ble gjeldende konkurranselov fra 2004, som er nær forbundet med EU/EØS-konkurranseretten. Blant annet er konkurranselovens såkalte atferdsforbudsregler (§§ 10 og 11) samt inngrepsstandarden for foretakssammenslutninger (§ 16 første ledd), utformet etter modell av tilsvarende bestemmelser i EØS-avtalen, Traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) og EUs fusjonsforordning ((EF) nr. 139/2004, se også forordningen med kommentarer i EU-Karnov). Med loven fikk Konkurransetilsynet også hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr, jf. § 29. Til flere av lovens paragrafer fremhever forarbeidene et mål om innholdsmessig harmonisering med EU/EØS-konkurranseretten. Parallelt med vedtakelsen av konkurranseloven ble også lov 5. mars 2004 nr. 11 om gjennomføring og kontroll av EØS-avtalens konkurranseregler mv. (EØS-konkurranseloven) vedtatt. Ved EØS-konkurranseloven ble blant annet norske konkurransemyndigheter og domstoler gitt kompetanse og plikt til å anvende EØS-avtalens konkurranseregler.
Loven har blitt justert og endret en rekke ganger. Nevnes kan lov 14. juni 2013 nr. 35 om endring av konkurranseloven, som blant annet gav Konkurransetilsynet hjemmel til å avslutte atferdssaker ved vedtak om bindende avhjelpende tiltak. Lovendringer ved lov 15. april 2016 nr. 2 medførte blant annet et nytt kapittel 8 som opprettet Konkurranseklagenemnda som klageorgan for Konkurransetilsynets vedtak og avgjørelser.
Blant lovens forskrifter kan fremheves
forskrift 23. april 2004 nr. 651 om unntak for samarbeid mv. innen landbruk og fiske
forskrift 15. september 2008 nr. 1021 om forvalter
forskrift 21. juni 2010 nr. 898 om anvendelse av konkurranseloven § 10 tredje ledd på grupper av vertikale avtaler og samordnet opptreden
forskrift 24. august 2010 nr. 1214 om anvendelse av konkurranseloven § 10 tredje ledd på grupper av vertikale avtaler og samordnet opptreden i motorvognsektoren
forskrift 20. april 2012 nr. 343 om anvendelse av konkurranseloven § 10 tredje ledd på visse grupper av spesialiseringsavtaler
forskrift 20. april 2012 nr. 342 om anvendelse av konkurranseloven § 10 tredje ledd på visse grupper av forsknings- og utviklingsavtaler
forskrift 11. desember 2013 nr. 1466 om melding av foretakssammenslutninger mv.
forskrift 11. desember 2013 nr. 1491 om opplysningsplikt og bevissikring
forskrift 11. desember 2013 nr. 1465 om utmåling og lempning av overtredelsesgebyr
forskrift 19. desember 2014 nr. 1716 om unntak fra konkurranseloven § 10 for samarbeid ved omsetning av bøker
I rettslitteraturen finnes flere generelle fremstillinger av norsk konkurranserett:
Erling Hjelmeng og Lars Sørgard, Konkurransepolitikk, Fagbokforlaget, 2014
Olav Kolstad og Anders Ryssdal, Norsk konkurranserett. Bind I. Atferdsregler og strukturkontroll, Universitetsforlaget, 2007
Hans Petter Graver og Erling Hjelmeng, Norsk konkurranserett. Bind II. Prosess og sanksjoner, Universitetsforlaget, 2006
Anders Ryssdal og Håkon Cosma Størdal, Norsk konkurranserett. Bind II. Fusjonskontroll, Universitetsforlaget, 2018
Harald Evensen og Eivind Sæveraas, red., Konkurranseloven og EØS-konkurranseloven med kommentarer, Gyldendal, 2009