Astrid Zachariassen
Fagdirektør juridiske saker, Kultur- og likestillingsdepartementet
Fagdirektør juridiske saker, Kultur- og likestillingsdepartementet
Lov 16. juni 2023 nr. 64 om omsetning av bøker (bokloven) trådte i kraft 1. januar 2024, med unntak av § 7 om plikt til å tilby og levere digitale lydbøker, som trer i kraft 1. januar 2025, og § 12 om innkjøpsrabatt, hvor ikrafttredelsestidspunktet pr. februar 2024 ikke er besluttet. Loven hører under Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD).
De sentrale forarbeidene til loven er Prop. 82 L (2022–2023) og Innst. 461 L (2022–2023). Loven er nevnt som et tiltak i Støre-regjeringens regjeringserklæring (Hurdalsplattformen s. 67). Det foreligger ingen NOU eller lignende utredning i forkant av loven.
Loven er den første loven om omsetning av bøker som har trådt i kraft i Norge. I 2013 vedtok Stortinget lov 21. juni 2013 nr. 96 om omsetning av bøker (bokloven), som ble fremmet av regjeringen Stoltenberg II, se Prop. 144 L (2012–2013). Loven trådte imidlertid aldri i kraft. Den ble opphevet under regjeringen Solberg, se lov 12. september 2014 nr. 65 om oppheving av bokloven og Prop. 33 L (2013–2014).
Den norske forleggerforening og Den norske bokhandlerforening har siden 1962 hatt en avtale om samarbeid ved omsetning av bøker (Bokavtalen). Avtalen har vært reforhandlet flere ganger. Gjeldende bokavtale gjelder forhold som forskrift 19. desember 2014 nr. 1716 om unntak fra konkurranseloven § 10 om samarbeid ved omsetning av bøker tillater samarbeid om. Avtalen er pr. februar 2024 ikke reforhandlet etter lovens ikrafttredelse, men vil måtte tre tilbake for lovbestemmelser som regulerer forhold som inngår i avtalen.
Lovens overordnede mål er å legge til rette for bredde, mangfold og kvalitet i litteraturen som utgis i Norge, og å sikre at alle i landet har god tilgang til denne litteraturen, jf. § 1 første ledd. Loven gjelder for omsetning av skjønnlitteratur, sakprosa, fagbøker for profesjonsmarkedet og lærebøker for høyere utdanning, jf. § 3 fjerde ledd. Lovens § 5 innfører obligatorisk fastpris i tolv måneder for hvert publiseringsformat av nye bøker. Lovens §§ 6 og 7 angir hvilke plikter forhandlere og utgivere har til å tilby, skaffe og levere bøker som er tilgjengelige i en distribusjonstjeneste for salg av bøker. Loven regulerer i tillegg hvilken adgang aktørene i bokbransjen har til å samarbeide om blant annet normalkontrakter, jf. § 4, litteraturabonnement, jf. § 8, felles salgsperioder, jf. § 9, og betalings-, frakt- og leveringsbetingelser, jf. § 10. Loven har også bestemmelser som forbyr forskjellsbehandling basert på eierskap, jf. § 11, og bestemmelser som regulerer innkjøpsrabatten fra utgivere til forhandlere, jf. § 12.
Loven er i praksis en lovfesting av en rekke unntak fra lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven). Bokloven gir kun unntak fra de nasjonale konkurransereglene, ikke konkurransereglene etter EØS-avtalen. Bokloven har et nasjonalt virkeområde, jf. § 3 første ledd, og gjelder bøker utgitt av norsk utgiver for salg gjennom norsk forhandler, men ikke for bøker som selges til sluttkunde i en annen stat.
Flere av forholdene som reguleres av loven, er også regulert av forskrift 19. desember 2014 nr. 1716 om unntak fra konkurranseloven § 10 om samarbeid ved omsetning av bøker. Forskriften er pr. februar 2024 ikke opphevet. Bokloven § 13 presiserer at innenfor lovens rekkevidde skal boklovens bestemmelser gå foran konkurranselovens bestemmelser. Boklovens bestemmelser vil derfor gå foran bestemmelser i forskriften ved eventuell motstrid. En slik forrang for bokloven ville uansett trolig ville følge av en tolkning i henhold til lex superior og lex specialis-prinsippene.
Forskrift 21. desember 2023 nr. 2268 om omsetning av bøker (bokforskriften) gir nærmere bestemmelser om enkelte forhold som reguleres av bokloven. Forskriften har bestemmelser om rabatter på bøker i fastpris, blant annet rabatt til bibliotek (§ 2), kvantumsrabatt (§ 3) og rabatt ved samtidig salg av ulike publiseringsformater av samme bok (§ 4). Forskriften etablerer også et forbud mot å gi bort eller indirekte gi rabatt på bøker i fastpris (§ 5). Forskriften gir i tillegg enkelte unntak fra lovens virkeområde for forhandlere som kun omsetter egne utgivelser (§ 1).
Bokforskriften § 7 gir særskilte regler om forholdet mellom forskrift 19. desember 2014 nr. 1716 om unntak fra konkurranseloven § 10 om samarbeid ved omsetning av bøker og loven i en overgangsperiode. Bestemmelsen presiserer at til og med 30. april 2024 vil bestemmelsene i forskrift 19. desember 2014 nr. 1716 om unntak fra konkurranseloven § 10 om samarbeid ved omsetning av bøker gjelde for publiseringsformat av bøker som er i fastpris etter reglene i den forskriften når bokloven trer i kraft.
Stortinget vedtok seks anmodningsvedtak i forbindelse med behandlingen av loven, se Stortingets nettsider. I vedtakene ber Stortinget regjeringen om å utrede flere forhold knyttet til lovens innretning. Dette innebærer blant annet å vurdere om det er mulig å fastsette regler for digitalt utlån av digitale bøker i folkebibliotek, å vurdere mulige endringer av fastprisreglene for lærebøker for høyere utdanning og fagbøker og å vurdere hvordan strømmemarkedet kan reguleres av bokloven. Stortinget ba også regjeringen om å foreta en ekstern gjennomgang av avanseregulering (reglene om innkjøpsrabatt) for å avstemme de ulike innspillene fra bokbransjen før lovens § 12 settes i kraft. Det er Kultur- og likestillingsdepartementet som har ansvaret for å følge opp anmodningsvedtakene. Departementet informerte 24. januar 2024 på sine nettsider om at anmodningsvedtakene om digitale bøker i bibliotek og avanseregulering skal utredes første halvdel av 2024. Vedtaket om fastpris på lærebøker for høyere utdanning og fagbøker skal gjennomføres i løpet av 2024. For de øvrige anmodningsvedtakene er oppfølgningen ikke besluttet ennå.