Lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven) hører under Kunnskapsdepartementet (KD).

Utdanningsstøttelovens sentrale forarbeider er Ot.prp. nr. 48 (2004–2005) og Innst. O. nr. 75 (2004–2005). Som en følge av til dels omfattende endringer i studiefinansieringsordningene og arbeidet med modernisering av forvaltningen av studiestøtten ble det vedtatt en ny lov om utdanningsstøtte til erstatning for tidligere lov (lov 26. april 1985 nr. 21).

Loven er senere endret flere ganger:

Ved lov 19. juni 2009 nr. 41 om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover ble § 3 endret. Det ble presisert at EØS- og EFTA-borgere kan ha rettigheter etter lov om utdanningsstøtte. Forarbeidene til endringsloven er Ot.prp. nr. 97 (2008–2009) og Innst. O. nr. 119 (2008–2009).

Ved lov 11. januar 2013 nr. 3 om Statens innkrevingssentral (SI-loven) ble det gjort en endring i § 12, slik at det går fram at Statens innkrevingssentral (SI) skal stå for innkrevingen av krav etter lovens § 11. At SI har særnamsmannsmyndighet, går fram av tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14. Forarbeidene til endringen er Prop. 127 L (2011–2012) og Innst. 108 L (2012–2013).

Ved lov 22. mai 2015 nr. 34 om endringer i lov om utdanningsstøtte ble det gjort endringer i § 7 første ledd og § 23 fjerde ledd samt foretatt en henvisningsendring i § 18 tredje ledd. I § 7 første ledd ble det gjort endringer i adgangen til behovsprøving av lån og stipend, og i § 23 fjerde ledd ble Lånekassens adgang til å innhente personopplysninger om studentstatus og faglig progresjon utvidet. Forarbeidene til endringene er Prop. 60 L (2014–2015) og Innst. 233 L (2014–2015).

Ved lov 11. juni 2021 nr. 81 om endringer i universitets- og høyskoleloven, utdanningsstøtteloven, fagskoleloven og yrkeskvalifikasjonsloven mv. ble det innført et nytt kapittel V. Kapitlet gjelder behandling av personopplysninger. I § 20 ble det gitt et generelt behandlingsgrunnlag for Lånekassens behandling av personopplysninger. I § 21 ble det gitt grunnlag for å hente inn personopplysninger fra andre enn søkeren eller låntakeren selv samt fastsatt at opplysningene kan hentes inn uten hinder av taushetsplikt. I § 22 ble det gitt adgang til en avgrenset utlevering av personopplysninger til andre lands utdanningsstøttemyndigheter. Forarbeidene til endringene er Prop. 111 L (2020–2021) og Innst. 517 L (2020–2021).

Lov om utdanningsstøtte er en overordnet rammelov som i seg selv gir få rettigheter eller plikter, der de fleste bestemmelsene gir hjemmel til å fastsette forskrift om den nærmere utformingen av ordningene for lån og stipend samt for tilbakebetaling av utdanningslån.

De nærmere bestemmelsene om lån og stipend til opplæring og utdanning går fram av forskrift 15. april 2020 nr. 798 om utdanningsstøtte, gitt med hjemmel i utdanningsstøtteloven §§ 3 til 7. Forskriften gir detaljerte regler om vilkår for rett til lån og stipend, støttebeløp og øvrige bestemmelser.

Rettigheter og plikter i forbindelse med tilbakebetaling av utdanningslån er regulert i forskrift 15. desember 2022 nr. 2259 om tilbakebetaling av utdanningslån. Forskriften er gitt med hjemmel i utdanningsstøtteloven §§ 8 til 15.

Forskrift 27. mars 2020 nr. 562 om godkjenning for utdanningsstøtte i Norge gir regler om hvilke utdanninger i Norge som kan godkjennes slik at studenter og elever kan motta utdanningsstøtte. Forskriften er gitt med hjemmel i utdanningsstøtteloven §§ 4 og 21.

Forskrift 14. juni 2019 nr. 734 om godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og utvekslingssamarbeid mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole regulerer i hvilke tilfeller elever i videregående skole har rett til støtte til utvekslingsopphold i utlandet enten via en utvekslingsorganisasjon eller via et utvekslingssamarbeid mellom en norsk og en utenlandsk skole. Forskriften er gitt med hjemmel i utdanningsstøtteloven § 4.

Forskrift 17. desember 2021 nr. 3713 om behandling av personopplysninger i Lånekassen er gitt med hjemmel i utdanningsstøtteloven §§ 20 og 21. Forskriften gir regler om Lånekassens innhenting og viderebehandling av personopplysninger i forbindelse med forvaltning av utdanningsstøtteordningene.

Noe av bakgrunnen for dagens utdanningsstøtteordning kan finnes i NOU 1999: 33 Nyttige lærepenger – om utdanningsfinansieringen gjennom Lånekassen. Utvalget skulle vurdere utdanningsfinansieringen i Statens lånekasse for utdanning i lys av de utfordringer som støttesystemet var stilt overfor. En del av forslagene fra utvalget ble gjennomført i forskriftene til lov om utdanningsstøtte. I St.meld. nr. 12 (2003–2004) Om modernisering av Statens lånekasse for utdanning varslet Regjeringen at den ville revidere lov om utdanningsstøtte med sikte på oppdatering og forenkling av regelverket. Forslagene ble fremmet for Stortinget i Ot.prp. nr. 48 (2004–2005).

Det finnes svært lite litteratur om utdanningsstøtteordningene i Norge. I forbindelse med at Lånekassen i 1997 hadde eksistert i 50 år, ble det gitt ut en historisk fremstilling av den statlige utdanningsstøtteordningen, se Jarle Rotevatn, Til tjeneste for utdanningsnorge, utgitt av Lånekassen, 1997.

Nasjonale ordninger for finansiering av opplæring og utdanning er ikke omfattet av EØS-avtalen, og nasjonale myndigheter har stor frihet til å utforme disse uavhengig av EU/EØS-retten. Denne friheten må imidlertid ikke utøves slik at nasjonale ordninger er i strid med grunnleggende prinsipper i EØS-retten. Dette betyr at EØS-rettslige regler må overholdes også på utdanningsstøttefeltet.

Det er reglene om fri bevegelighet for arbeidstakere som kan gi EU/EØS-borgere rettigheter til utdanningsstøtte fra norske myndigheter. På bakgrunn av status som arbeidstaker eller familiemedlem til arbeidstaker i Norge, eller som følge av rett til varig opphold i Norge, kan EU/EØS-borgere ha rett til likebehandling med norske borgere når det gjelder utdanningsstøtte. EØS-arbeidstakere i Norge og deres familiemedlemmer, samt EØS-borgere med varig opphold i Norge, har rett til samme sosiale fordeler som norske statsborgere. Lån og stipend til utdanning regnes som en slik sosial fordel. Retten til lån og stipend følger av EØS-avtalen artikkel 28, forordning (EU) nr. 492/2011 om fri bevegelse av arbeidskraft innen unionen og direktiv 2004/38/EF om fri personbevegelighet (unionsborgerdirektivet).

Departementet har også lagt til grunn at Konvensjon om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA-konvensjonen) ikke gir grunnlag for å hevde at det er et lavere forpliktelsesnivå i EFTA-konvensjonen enn i det innholdsmessig tilnærmet like EØS-regelverket. Arbeidstakere fra EFTA-land utenfor EØS og deres familiemedlemmer er gitt rett til utdanningsstøtte på lik linje med EØS-borgere og deres familiemedlemmer. I praksis gjelder dette for statsborgere fra Sveits.

Rettigheter etter EØS-avtalen er også videreført for britiske borgere som har benyttet seg av retten til fri bevegelighet før overgangsperiodens utløp 31. desember 2020, se lov 27. november 2020 nr. 131 om overgangsregler mv. ved Storbritannias uttreden fra Den europeiske union (brexit-loven). I utgangspunktet gjelder dette også deres familiemedlemmer. For denne gruppen gjelder tilsvarende diskrimineringsforbud som beskrevet over for EØS-borgere. Grunnlaget for rettigheter etter utdanningsstøtteloven for denne gruppen må være at dette er utenlandske statsborgere som på grunn av «andre forhold har en særlig tilknytning til Norge».

Elever i Norge har rett til gratis offentlig grunnopplæring. Grunnskole og videregående opplæring i Norge er et offentlig ansvar, og elevene skal ikke pålegges utgifter i forbindelse med skolegangen. Gratisprinsippet i videregående opplæring går fram av opplæringsloven § 3-1 niende ledd. Elevens foreldre har etter barneloven kapittel 8 ansvaret for å forsørge eleven fram til eleven er 18 år, eller til han eller hun er ferdig med slik skolegang som må regnes som vanlig, se barneloven § 68. Utdanningsstøtteordningen for elever i videregående opplæring er begrenset og bygger på at opplæringen er gratis, og at elevens foreldre har forsørgeransvaret. Utdanningsstøtteordningen består i hovedsak av et stipend til nødvendig utstyr til opplæringen, bostipend for elever som må flytte hjemmefra for å gå på skole, et inntektsavhengig stipend for elever fra familier med særlig svak økonomi, samt enkelte andre stipend.

Studenter regnes etter utdanningsstøtteordningen som selvstendige økonomiske individer, og utdanningsstøtteordningen for disse er ment å være en ordning for støtte til livsopphold. Støtten gis derfor med et standardisert beløp som er likt for alle, der andelen stipend er avhengig både av faglig progresjon og av studentens egen inntekt eller formue. I tillegg er det flere ordninger for særskilte grupper, for eksempel studenter som får barn eller er syke under utdanningen eller som har nedsatt funksjonsevne.

Hvilke utdanninger som gir rett til utdanningsstøtte, henger nært sammen med annet regelverk. Videregående opplæring etter lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), og ved skoler som er godkjent etter lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova), gir rett til støtte. Det blir videre gitt støtte til utdanning etter lov 6. desember 2002 nr. 72 om folkehøyskoler (folkehøyskoleloven), lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven), lov 8. juni 2018 nr. 28 om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) og til visse andre utdanninger. Dette følger av forskrift 27. mars 2020 nr. 562 om godkjenning for utdanningsstøtte i Norge. Støtteretten følger imidlertid ikke automatisk av at utdanningen er godkjent etter annen lov, men det stilles kun krav om at utdanningen i tillegg må ha en varighet på minst ett semester, se forskriftens § 2.

Lånekassen er for øvrig omfattet av lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven), lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) og annet regelverk som gjelder forvaltningsorganer. For kredittavtaler som inngås med Lånekassen, gjelder reglene i lov 18. desember 2020 nr. 146 om finansavtaler (finansavtaleloven) så langt de passer og med de tilpasningene som følger av forskrift 19. september 2022 nr. 1612 om finansavtaler kapittel 7.