Loven hører under Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD).

Lov 28. mai 2021 nr. 49 om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv. trådte i kraft 1. juli 2021. Kollektiv forvaltning har lenge vært viktig i opphavsrettens praktiske virkelighet. En individuell opphaver vil ofte ikke være i stand til å forvalte og håndheve sine rettigheter etter åndsverkloven (lov 15. juni 2018 nr. 40) selv, og kollektive forvaltningsorganisasjoner er en naturlig løsning. De første organisasjoner som kan minne om dagens organisasjoner for kollektiv forvaltning av opphavsrett, ble stiftet i Frankrike sent på 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Den første organisasjonen i Norge var TONO, som forvalter rettigheter for komponister og tekstforfattere på musikkområdet, og ble etablert i 1928.

Loven fra 2021 er imidlertid den første omfattende norske lovregulering av disse forvaltningsorganisasjonenes organisering og virksomhet. En god del relevante regler fantes – og finnes fortsatt – i åndsverkloven. Ellers måtte man se på de selskaps- og foreningsrettslige regler som gjaldt for den enkelte organisasjon. Disse kan fortsatt være relevante.

Loven gjennomfører direktiv (EU) 2014/26 om kollektiv forvaltning av opphavsrett og nærstående rettigheter samt multiterritorielle lisenser for rettigheter til musikkverk med hensyn for bruk på nettet i det indre marked (heretter omtalt som «direktivet»). Direktivet har to hovedformål: 1) Å forbedre rettighetshavernes mulighet til kontroll med organisasjonene, slik at deres forvaltning blir mer effektiv, og 2) legge til rette for større grad av digital formidling av musikkverk over landegrensene. Direktivets forarbeider illustrerer at det i mange land har vært mer strid om forvaltningsorganisasjonenes virksomhet enn hos oss. I COM(2012) 372 final heter det for eksempel: «An excessively slow pace of modernisation negatively impacts on the availability of new offerings for consumers and service providers, as innovative services especially in the online environment are being hampered» (s. 2).

Direktivet må også ses på bakgrunn av en rekke konkurranserettslige saker for EU-kommisjonen og EU-domstolen samt tidligere anbefalinger og «softlaw» fra EU-kommisjonen. Det må imidlertid understrekes at også EU-rettens acquis behandler de kollektive forvaltningsorganisasjoner som nødvendige og viktige for å få til effektiv klarering av rettigheter og ivareta rettighetshavernes interesser. Se for eksempel direktiv 93/83/EØF artikkel 9, jf. direktiv (EU) 2019/789 artikkel 4 (kollektiv klarering for videresending av kringkastingssendinger mv.), og direktiv (EU) 2019/790 artikkel 8 (klarering med kulturarvinstitusjoner om verk som ikke lenger er i handelen, artikkel 12 (om avtalelisens) og artikkel 20 nr. 2 (vederlag som brukere har avtalt med kollektive forvaltningsorganisasjoner, risikerer ikke «oppjustering» som individuelt forhandlede avtaler).

Den norske lovteksten er stedvis noe enklere bygd opp og formulert enn direktivteksten. Direktivteksten og praksis fra EU-domstolen om direktivet vil imidlertid, som for annen lovgivning som gjennomfører direktiver, være retningsgivende for forståelsen av loven. Også avgjørelser som er eldre enn direktivet, men som uttrykker prinsipper direktivet kan hevdes å kodifisere, er av interesse.

Forarbeidene til loven er Innst. 321 L (2020–2021), Prop. 53 L (2020–2021) og Kultur- og likestillingsdepartementets høringsnotat av 6. desember 2019 (revidert 9. desember 2019). Forarbeidene fra de andre nordiske land inneholder også nyttig stoff, kanskje særlig SOU 2015: 47 og Prop. 2015/16: 181.

Litteratur:

Thomas Rieber-Mohn og Marte Thorsby, Lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv., Norsk Lovkommentar, Gyldendal Rettsdata

Rickard Sobocki, Lagen om kollektiv förvaltning av upphovsrätt, Nordstedts Juridik, 2018

Jacob Plesner mfl., Lov om kollektiv forvaltning af ophavsret, Karnov Group Denmark, 2018

Sebastian Schwemer, Licensing and Access to Content in the European Union, Cambridge University Press, 2019

Daniel Gervais (red.), Collective Management of Copyright and Related Rights, 3. utg., Wolters Kluwer, 2015

Lucie Guibault og Sabine Jacques, «The Collective Rights Management Directive», i Irini Stamatoudi og Paul Torremans (red.), EU Copyright Law, 2. utg., Edward Elgar, 2021

Johan Axhamn, «Nya normer för kollektiv rättighetsförvaltning på upphovsrättens område», Nordiskt Immateriellt Rättsskydd, 2015 s. 675–696

Sebastian Schwemer, «Kollektiv forvaltning i informationssamfundet og det nye regimet under direktivet 2014/26 i Danmark», Nordiskt Immateriellt Rättsskydd, 2015 s. 697–705.