Lovkommentarforfattere:

Jan B. Jansen og Joachim M. Bjerke.

Lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. (petroleumsskatteloven eller petrsktl.) hører under Finansdepartementet (FIN).

Sentrale forarbeider til loven i sin helhet er Ot.prp. nr. 24 (1974–75) Om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

Petroleumsskatteloven ble vedtatt 13. juni 1975 etter en intens politisk og juridisk dragkamp. De første utvinningstillatelsene på norsk kontinentalsokkel ble tildelt i 1965, og det ble igangsatt en betydelig letevirksomhet med boring av et stort antall tørre brønner. Virksomheten var regulert ved lov 11. juni 1965 nr. 3 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster. Loven ga til dels lettelser for oljeselskapene begrunnet i den store risikoen de påtok seg. Statens inntekter fra petroleumssektoren skulle hentes inn gjennom inntektsskatt og formuesskatt, arealavgift og forskjellige former for avgifter som produksjonsavgift, arealavgift, nettooverskudd-avtaler og statsdeltakelse. Beskatningsformene ble dels regulert som konsesjonsvilkår.

Fra høsten 1973 steg petroleumsprisene betydelig. Samtidig var det gjort noen større funn på norsk sokkel, og prøveproduksjon var igangsatt fra Ekofiskfeltet. Normal produksjon var planlagt fra 1975.

Regjeringen fant grunn til å ta opp spesielle tiltak for å «tilføre det norske samfunn en større del av de verdier som realiseres», se Ot. prp. nr. 26 (1974–75) s. 1. Regjeringen nedsatte i januar 1974 Petroleumsinntektsutvalget. Regjeringen iverksatte drøftelser med selskapene som var engasjert i virksomheten basert på en foreløpig skisse «til et totalopplegg».

Enkelte av selskapene reiste innvendinger mot forslagene som ville lede til skjerpet beskatning med virkning for tildelte utvinningstillatelser, og anførte at det var i strid med Grunnloven § 97. Selskapene presenterte betenkninger avgitt bl.a. av professor dr. juris Sjur Brækhus til støtte for sitt syn. Finansdepartementet forela spørsmålet for Justisdepartementets lovavdeling som konkluderte med at lovforslaget ikke var i strid med vernet i Grunnloven. Lovavdelingen uttalte at en skjerpet særbeskatning ikke uten videre ville rammes av Grunnlovens § 97.

I lovforslaget som var presentert var det særlig innføringen av en særskatt på inntekter fra utvinning av petroleum og rørledningstransport og beskatning på grunnlag av en administrativt fastsatt normpris som var kontroversielt. De to endringene ble inntatt i hhv. § 5 og § 4 i loven.

De berørte selskapene forfulgte ikke forholdet til Grunnloven for domstolene. Men noen tilgrensende problemstillinger ble behandlet i Høyesterett i 1985 i saken som gjaldt endringen av innbetalingsordningen for produksjonsavgift, en overgang fra halvårlig til kvartalsvis betaling, se Rt. 1985 s. 1355.

Petroleumsbeskatningen utgjør en viktig del av statens inntekter fra petroleumssektoren, sammen med inntektene fra Statens Direkte Økonomiske Engasjement (SDØE) som administreres av Petoro, og statens inntekter som aksjonær i Equinor. Som rammevilkår for utvinningsvirksomheten på sokkelen har loven vært endret i tider med større prisendringer for å opprettholde et aktivitetsnivå på sokkelen og opprettholde statens inntekter av petroleumsressursene. Viktige endringer ble vedtatt med virkning fra 2002 og 2005 gjennom renteberegning for fremførbart underskudd og innføring av leterefusjon og opphørsrefusjon. Dette innebar økt nøytralitet og økt likestilling av aktører i og utenfor skatteposisjon. Endringen ledet til et betydelig antall nye rettighetshavere i virksomheten på norsk sokkel.

Ved siden av det har loven vært endret en rekke ganger for å forbedre systemsvakheter. Eksempler på det er vedtakelsen av petrsktl. § 10 i 1987 som la til rette for overdragelser av andeler i utvinningstillatelser basert på et krav om skattenøytralitet. Frem til det hadde overdragelser stort sett vært forhindret av innlåsingseffekter i forholdet mellom gevinstbeskatning og kjøpers fradragsrett for investeringskostnadene. Videre har det opp gjennom tidene blitt vedtatt en rekke endringer knyttet til behandlingen av renter og andre finanskostnader, frem til hovedtrekkene i dagens regler ble vedtatt med virkning fra 2007.

Viktige forskrifter gitt med hjemmel i loven er forskrift 25. juni 1976 nr. 5 om fastsetting av normpriser, forskrift 17. desember 1976 nr. 7 om bruk av normpris ved skattefastsettingen, forskrift 2. desember 1988 nr. 998 om skattemessig behandling av deltakere i samordning og omfordeling av andeler i petroleumsforekomst, forskrift 30. april 1993 nr. 316 om skattlegging av inntekt vunnet ved utvinning og rørledningstransport av petroleum (petroleumsskatteforskriften), forskrift 18. august 1998 nr. 819 om skattemessig behandling av leie av flyttbar produksjonsinnretning på kontinentalsokkelen og forskrift 1. juli 2009 nr. 956 om samtykke til overdragelse av tillatelse og interesseoverføring etter petroleumsskatteloven § 10 (§ 10-forskriften).

Ved lov 19. juni 2020 nr. 75 ble det vedtatt nye midlertidige tiltak i lovens § 11 som skulle stimulere til økt investeringsaktivitet i virksomheten i lys av koronapandemien, se nærmere kommentarer til bestemmelsen nedenfor.