Karnov sine fageksperter har utarbeidet lovkommentarer til et utvalg av de viktigste lovene og konvensjonene i Norge, deriblant Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjon, FNs barnekonvensjon og menneskerettsloven.

Grunnloven

Av Eirik Holmøyvik - Professor i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

Som landets høyeste rettskilde har Grunnloven en helt spesiell stilling i norsk rett. Det er en lov med sterk historisk og symbolsk betydning for alle innbyggere i Norge, men også en lov med stor praktisk og prinsipiell betydning. 

– Grunnloven inneholder sentrale regler for demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene og utgjør det rettslige fundamentet for den norske staten. Betydningen av disse reglene er lett å miste av syne i det velsmurte demokratiet og rettsstaten Norge. Den politiske utviklingen i Europa de siste årene gir imidlertid Grunnloven fornyet aktualitet, forteller Eirik Holmøyvik, forfatteren av Karnov sin nyeste lovkommentar om grunnloven. Holmøyvik er professor i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Han ble cand.jur. ved Universitetet i Oslo og avla doktorgraden ved Universitetet i Bergen. Han forsker og underviser i statsrett, menneskerettigheter og rettshistorie.

Den europeiske menneskerettskonvensjon 

Av Jenny Sandvig - Fagdirektør ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) er den konvensjonen som uten sidestykke har hatt størst betydning for menneskerettighetene i Norge. Det har særlig sammenheng med at Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) avsier bindende rettsavgjørelser mot staten, og tolker rettighetene dynamisk og effektivt. EMDs utvikling av rettighetene etter EMK er i dag førende på en rekke sentrale områder, som for eksempel samværspraksis i barnevernssaker, isolasjonsbruk i fengsler og ytringsfrihet. Ettersom rettighetene i EMK danner utgangspunkt for tolkningen av de parallelle rettighetene vedtatt i Grunnloven i 2014, har EMK også stor betydning ved tolkningen av Norges Grunnlov. Jenny Sandvig er forfatteren bak Karnov sin lovkommentar til denne konvensjonen. 

Sandvig er utdannet jurist ved Universitetet i Oslo, og har senere tatt en LL.M. ved Harvard Law School med fordypning i klimarett og menneskerettigheter. Hun har åtte års erfaring som advokat hos Regjeringsadvokaten. Nå er hun fagdirektør ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

– Denne type juss er ofte vanskelig tilgjengelig. EMDs rettspraksis omfatter titusenvis av saker på engelsk eller fransk, og standardverkene på området teller ofte godt over tusen sider. Det gjør det vanskelig å få oversikt, og lett å tape skogen av syne for bare trær. Karnovs satsning på oppdaterte og oversiktlige noter til de ulike menneskerettighetene, fullintegrert på Lovdatas plattform, vil gjøre Norges viktigste menneskerettskonvensjon mer forståelig og anvendelig for flere, sier Sandvig.

FNs barnekonvensjon 

Av Kirsten Kolstad Kvalø - Seniorrådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)

FNs barnekonvensjon har gjennom de vel 30 årene som har gått siden den trådte i kraft i Norge, blitt en av våre mest kjente og omtalte menneskerettighetsinstrumenter. Barnekonvensjonen har påvirket norsk rett gjennom både lov og praksis, for eksempel på områder som barns rett til å bli hørt og i spørsmål om behandling av mindreårige lovbrytere. Kirsten Kolstad Kvalø har utarbeidet lovkommentarer til konvensjonen for Karnov.

– Konvensjonens bestemmelser påberopes jevnlig i både enkeltsaker for domstolene og i den offentlige debatten i Norge. Det er etter hvert mange kilder knyttet til tolkningen av barnekonvensjonen, ikke minst fra vår egen Høyesterett, som er viktig for rettsanvendere å ha kjennskap til i spørsmål som berører barns rettigheter, sier Kvalø. 

Kirsten Kolstad Kvalø er seniorrådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), hvor hun særlig arbeider med barns rettigheter. Hun har tidligere arbeidet i Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet, og hun har ledet sekretariatet i utvalget som har foreslått ny barnelov.

Menneskerettslovens innledende bestemmelser 

Av Marius Emberland - Advokat, Regjeringsadvokaten

– Menneskerettslovens bestemmelser har etter hvert blitt velkjent for de fleste rettsanvendere, først og fremst fordi lovens § 3 inkorporerer en rekke menneskerettighetskonvensjoner. To av konvensjonene har allerede nå fått sine første Karnov-kommentarer og flere vil komme i tiden fremover. Lovens seks innledende bestemmelser er også av stor prinsipiell og praktisk interesse. Her skjuler det seg viktige innsikter om forholdet mellom norsk rett og folkeretten, sier Marius Emberland, eksperten bak Karnov-kommentarene til menneskerettslovens innledende bestemmelser. I sin kommentar til disse bestemmelsene har Emberland hatt som mål å få frem de sentrale strukturelle rettsspørsmålene som menneskerettsloven forholder seg til. 

Emberland er advokat hos Regjeringsadvokaten. Han er cand.jur. fra Universitetet i Oslo og har en mastergrad i juss fra Harvard Law School (LL.M.), og avla sin doktorgrad ved University of Oxford. Hos Regjeringsadvokaten har han fagansvar for folkerett og internasjonale menneskerettigheter, og han opptrer som Regjeringens faste agent i søksmål mot Norge for Den europeiske menneskerettighetsdomstol og klagesaker for FNs menneskerettighetskomiteer. Emberland er fagredaktør i Karnov på området stats- og folkerett.