Over nyttår trer den nye arveloven i kraft. Det er få endringer fra gjeldende arvelov, men professor Thomas Eeg ved Universitetet i Bergen håper loven blir lettere å forstå for folk flest.

Thomas Eeg er ekspert på arverett. Han har ansvaret for lovkommentaren til ny arvelov i Karnov Group Norway sin satsing.

– Den viktigste endringen er at det kommer en oppdatert lov, som har bedre språk og klarere struktur.

Reglene for arv og skifte, som tidligere ble regulert i to ulike lover, blir nå samlet. Det er gjort en forenkling av språket og begrepsbruken. «Loddeier» og «legatar» blir for eksempel erstattet med fellesbegrepet «arving». Eeg håper den pedagogiske oppstrammingen vil gjøre at loven blir enklere å forstå – både for jusstudenter og for resten av oss.

– Mange forsøker å finne ut av arverettslige spørsmål på egen hånd, så det er viktig at loven er enkel og pedagogisk. 

Innholdsmessig er det ifølge arverettseksperten få endringer og «neppe noen revolusjon». To av de viktigste endringene gjelder barnas arverett (pliktdelsarven) og formkrav til testament. Beløpsgrensen for pliktdelsarven heves fra 1 million kroner til 15 G, som for tiden tilsvarer 1,5 millioner kroner. I tillegg forenkles formkravene ved utforming av testament ved at vitner ikke må være til stede samtidig ved signering. 

Det var knyttet spenning til om samboeres arverettslige status ville endres. For en tid tilbake fikk samboere med felles barn et arverettslig vern. Arvelovutvalget foreslo å likestille denne gruppen fullt ut med ektefeller, men dette ble ikke fulgt opp i lovforslaget. Samboere uten barn er fortsatt henvist til regler om sameie og ulovfestet rett, forklarer Eeg. 

–  Utfordringen med dette er at mange ikke har peiling på at det er en forskjell på samlivsformene, og oppdager det først når den ene dør. Da er det for sent å snakke om valgrett. Ofte er den ene parten mer sårbar og har mest å tape på en slik forskjellsbehandling, forklarer Eeg.

I lovkommentaren vil Eeg gjøre et større systematiseringsarbeid.

– Når det nå kommer en ny arvelov blir det behov for å kunne orientere seg i gjeldende lovs forarbeider. Siden loven i stor grad viderefører rettstilstanden, må man i tillegg kunne orientere seg i rettsstoffet til den foregående loven.

Arverettseksperten ser frem til samarbeidet med Karnov.

– Det var hyggelig å bli spurt. Dette ser ut til å bli en satsing som kommer til å sette spor etter seg i norsk rettsliv med tanke på hvordan man jobber. De fleste bruker Lovdata, men har savnet lovkommentarer. Nå får man begge deler på samme sted, avslutter Eeg.