Fremstillingen er illustrert med utskiftningskart og kartutsnitt fra ulike deler av landet. Boken vil benyttes som pensumlitteratur i eiendoms- og utskiftningshistorie ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Høgskulen på Vestlandet (HVL), og den vil også være aktuell for domstolene, landmålere og andre som er interessert i eiendom og matrikkelføring.
Manglende litteratur på feltet
Utskiftninger i perioden fra 1821–1859 er lite behandlet i faglitteraturen, og det har frem til nå ikke vært noen oversikt over utskiftningskart som ble gjennomført etter 1821-loven. Dette har dermed manglet når utskiftningshistorien skulle skrives, forteller Per Kåre Sky. Han er professor i jordskifte ved Institutt for eiendom og jus ved NMBU.
– Utskiftningene fra 1821 frem til 1859 har blitt kritisert fordi det ikke ble stilt krav til at det skulle tegnes opp kart, sier Sky.
Han forteller at mange av kartene i boken er fra privat eie, og de har fått tillatelse til å fotografere og gjengi dem i boken.
– De aller fleste utskiftningene ble gjennomført av bøndene selv. Resultatet av mange av utskiftningene som ble gjennomført, finner vi igjen i dagens eiendomsstruktur og i matrikkelen, forklarer Sky.
Les mer om boken her. Du kan også kjøpe Utskiftningsloven 1821her
Bidragsyter til norsk eiendomsrett
Lars Kvestad, førstelektor ved Institutt for bygg-, miljø- og naturvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, forteller at boken er et bidrag til forståelsen av det norske eiendomsrettsbegrepet i perioden.
På bakgrunn av matrikkelens kontinuitet vil det å forstå hva som ble lagt i eiendomsrettsbegrepet til ulike tider, på ulike steder i Norge, fremdeles ha stor relevans ved avgjørelsen av eiendomstvister, sier Kvestad.
Forfatterne forteller at utskiftninger som er gjennomført fra 1821-loven, ofte fremlegges som bevis i tvister om eiendom og rettigheter. Kunnskap om innholdet i og gjennomføringen av utskiftningene er derfor viktig for tolking og forståelse av dokumentene.
– Utskiftningsprotokoller og kart fra perioden 1821–1859 blir i dag ofte lagt fram som bevis i tvister om eiendomsgrenser og rettigheter. For ikke lenge siden ble utskiftningskart og protokoll fra 1828 lagt fram som viktige bevis i en ankesak i Gulating lagmannsrett (LG-2020-33997-2). Vi finner også flere avgjørelser i jordskifteretten som bygger bevis fra denne perioden, forteller Børge Aadland. Han er førstelektor ved Institutt for bygg-, miljø- og naturvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet.
Boken er i salg fra 4. juni. Forfatterne vil presentere boken på Matrikkelmandag 3. juni, les mer her