I boken Utskiftningsloven 1821 kommenterer forfatterne Per Kåre Sky, Lars Kvestad og Børge Aadland lovens bestemmelser og viser eksempler på ulike utskiftninger. 

Fremstillingen er illustrert med utskiftningskart og kartutsnitt fra ulike deler av landet. Boken vil benyttes som pensumlitteratur i eiendoms- og utskiftningshistorie ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Høgskulen på Vestlandet (HVL), og den vil også være aktuell for domstolene, landmålere og andre som er interessert i eiendom og matrikkelføring.

 
Manglende litteratur på feltet
Utskiftninger i perioden fra 1821–1859 er lite behandlet i faglitteraturen, og det har frem til nå ikke vært noen oversikt over utskiftningskart som ble gjennomført etter 1821-loven. Dette har dermed manglet når utskiftningshistorien skulle skrives, forteller Per Kåre Sky. Han er professor i jordskifte ved Institutt for eiendom og jus ved NMBU.

– Utskiftningene fra 1821 frem til 1859 har blitt kritisert fordi det ikke ble stilt krav til at det skulle tegnes opp kart, sier Sky.

Han forteller at mange av kartene i boken er fra privat eie, og de har fått tillatelse til å fotografere og gjengi dem i boken.

– De aller fleste utskiftningene ble gjennomført av bøndene selv. Resultatet av mange av utskiftningene som ble gjennomført, finner vi igjen i dagens eiendomsstruktur og i matrikkelen, forklarer Sky.

Les mer om boken her. Du kan også kjøpe Utskiftningsloven 1821her

Bidragsyter til norsk eiendomsrett
Lars Kvestad, førstelektor ved Institutt for bygg-, miljø- og naturvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, forteller at boken er et bidrag til forståelsen av det norske eiendomsrettsbegrepet i perioden.

På bakgrunn av matrikkelens kontinuitet vil det å forstå hva som ble lagt i eiendomsrettsbegrepet til ulike tider, på ulike steder i Norge, fremdeles ha stor relevans ved avgjørelsen av eiendomstvister, sier Kvestad.

Forfatterne forteller at utskiftninger som er gjennomført fra 1821-loven, ofte fremlegges som bevis i tvister om eiendom og rettigheter. Kunnskap om innholdet i og gjennomføringen av utskiftningene er derfor viktig for tolking og forståelse av dokumentene.

– Utskiftningsprotokoller og kart fra perioden 1821–1859 blir i dag ofte lagt fram som bevis i tvister om eiendomsgrenser og rettigheter. For ikke lenge siden ble utskiftningskart og protokoll fra 1828 lagt fram som viktige bevis i en ankesak i Gulating lagmannsrett (LG-2020-33997-2). Vi finner også flere avgjørelser i jordskifteretten som bygger bevis fra denne perioden, forteller Børge Aadland. Han er førstelektor ved Institutt for bygg-, miljø- og naturvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet.

Boken er i salg fra 4. juni. Forfatterne vil presentere boken på Matrikkelmandag 3. juni, les mer her