Fremtidens Jurist 2024:
Kunstig intelligens kan være nyttig for jurister, spesielt til mindre oppgaver, tror stipendiat Bjørn Aslak Juliussen. Han advarer imidlertid mot å overvurdere teknologien og ser utfordringer både i advokatbransjens faktureringsmodeller og behandling av personopplysninger.
Bjørn Aslak Juliussen er stipendiat ved Institutt for informatikk, Universitetet i Tromsø. Juliussen mener kunstig intelligens kan være til hjelp for jurister i arbeidshverdagen, men at bransjen ikke må overvurdere teknologiens nytteeffekt.
– Jeg tviler ikke på at KI har nyttige bruksområder som kan levere merverdi til enkelte oppgaver i juristers arbeidshverdag. Likevel er jeg noe usikker på om generiske svar fra chatboter er et slikt område, forteller Juliussen.
Stipendiaten, som er ansatt på Institutt for informatikk ved UiT i et tverrfaglig forskningsprosjekt om personvern og kunstig intelligens, har mer tro på KI-løsninger for mindre oppgaver som søk i store dokumenter, til typiske due diligence-oppgaver og til korrekturlesning, oversettelser, notatskriving og transkripsjon.
Et eksempel der KI kan komme til nytte er når teknologien selv skal reguleres.
– I nærmeste fremtid vil forordninger og direktiver som NIS 2 Direktivet, Cyber Resilience Act og AI Act trå i kraft. Denne regeljungelen vil skape nye og spennende oppgaver for jurister. En del av arbeidskraften som KI frigjør kan kanskje benyttes til alle complianceoppgavene etter de nye regelsettene, tror Juliussen.
Juliussen tror også at KI vil utfordre den tradisjonelle faktureringsmodellen i advokatbransjen med timefakturering for enkelte oppgaver.
– Når arbeidsoppgaver som tidligere tok en halv arbeidsdag kan utføres på sekunder, ser jeg for meg at det blir vanskeligere å forsvare sammenhengen mellom verdi, kostnad og tidsbruk, forteller han.
Det er ikke bare Juliussen som har et mer moderat inntrykk av KIs fortreffelighet. Han poengterer at både en undersøkelse fra det amerikanske teknologitrendanalyseselskapet Gartner og tilbakemeldinger fra finansmarkedet indikerer at KI ikke har levert helt etter forventningene.
– I juli publiserte Gartner sin oppdaterte «AI Hype Cycle». Her kommer det frem at generativ KI, ifølge Gartner, har nådd et inflasjonspunkt og at generativ KI er i fasen «Trough of disillusionment», sier han.
Juliussen forteller at denne fasen kjennetegnes av at interessen er i ferd med å avta noe og produktet ikke leverer helt som forventet.
– Børskorreksjonen i starten av august i år skyldes også til dels at generativ KI ikke har levd opp til investorenes og markedenes forventninger, legger han til.
Bjørn Aslak Juliussen er stipendiat ved Institutt for informatikk, Universitetet i Tromsø.
For Karnov har han skrevet boken Innføring og oppgavesamling i personvernretten.
For Karnov har Bjørn Aslak Juliussen skrevet boken Innføring og oppgavesamling i personvernretten. Juliussen forklarer at de fleste som bruker generativ KI til juridiske oppgaver, har en spesialtilpasset språkmodell der leverandøren garanterer at inputene kun behandles lokalt og ikke brukes til videre trening av modellen.
Det reduserer personvernkonsekvensen, men bruk av generativ KI vil likevel ofte innebære behandling av personopplysninger og aktivere personvernregelverket, hevder Karnov-forfatteren.
– Risikoen for hallusinering, at modellene er trent på data som er skrapet fra internett, lekkasjer av personopplysninger i både input og output og retten til sletting er risikopunkter og problemstillinger knyttet til bruk av KI til juridiske oppgaver, sier han.
Med Schrems-dommene friskt i minne tror Juliussen at den økte bruken av KI-verktøy også skaper utfordringer med tredjelandsoverføringer.
– To ganger tidligere har EU-domstolen kjent det mest brukte overførselsgrunnlaget til USA ugyldig. Min spådom er at det kommer en tredje Schrems-dom som skaper store fremtidige utfordringer for overførsler av personopplysninger til USA, sier Juliussen.
Juliussen poengterer at mange KI-produkter leveres som AI-as-a-Service, hvor tilgang til KI-modellen "leies" og selve databehandlingen skjer på en serverpark i for eksempel Virginia eller California.
– Selv om overførsler av personopplysninger til slike leide modeller i dag kan skje med grunnlag i EU-US Data Privacy Framework, tror jeg ikke denne adekvansbeslutningen vil tåle en prøving i EU-domstolen, avslutter han.
I artikkelserien Fremtidens Jurist 2024 har vi også publisert Kunstig intelligens i advokatbransjen: Ikke lenger et konkurransefortrinn med Wikborg Rein