Matloven er en rammelov med et overordnet fokus på matsikkerhet og mattrygghet, og den skal fremme helse, kvalitet, forbrukerhensyn og ivareta miljøvennlig produksjon. Loven bygger på prinsippet «fra fjord/jord til bord», og loven retter seg derfor mot hele verdikjeden. Dette er dermed en sentral lov for produsenter av næringsmidler og andre aktører i verdikjeden, slik som importerer, distributører og utsalgssteder.
– Reglene for matproduksjon er omfattende, og de norske reglene bygger i det alt vesentlige på EUs direktiver og forordninger. De fleste gjennomføres inn i norsk rett med hjemmel i matloven. Tross det store antall med regler som kommer til anvendelse for næringsmiddelbransjen, er det få rettskilder tilgjengelig. Dette vet vi at er en utfordring, særlig fordi det kan være vanskelig å få oversikt over hvilke regler som kommer til anvendelse. Dette gjør vi noe med gjennom de nylig publiserte lovkommentarene, forteller Marie Vaale-Hallberg.
Vaale-Hallberg har arbeidet med næringsmiddelbransjen i 20 år, og hun leder i dag Kvales Tech & IP-gruppe. Hun er i tillegg tilknyttet et ekspertnettverk av advokater som jobber med næringsmiddeljus, samt korrespondent i European Food and Feed Review.
– Jeg har i mange år bidratt med mange opplæringsaktiviteter og holdt innlegg om ulike problemstillinger innen næringsmiddeljussen. Det har vært faglig givende å lage en lovkommentar på et område der det i dag gis lite veiledning foruten myndighetenes egne veiledere. Lovkommentaren vil forhåpentligvis fylle et tomrom og gi god veiledning, sier Vaale-Hallberg.
Det norske dagligvaremarkedet preges av intens konkurranse, og de norske rammebetingelsene setter også rettslige og politiske premisser for den norske matproduksjonen. Næringsmiddelområdet er i tillegg i stadig utvikling, og det gjør at dette er et spennende arbeidsfelt for jurister og advokater.
– Bruk av insekter som proteinkilde er et tema som har fått en del oppmerksomhet de siste årene, men andre interessante spørsmål er innovasjoner slik som dyrking av kjøtt i laboratorier. Noen hjemlige eksempler som reiser til dels kompliserte rettslige spørsmål er Stortinget vedtak av 2. juni 2023, der regjerningen blir bedt om å forskriftsfeste et forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge under 18 år, og regjeringen ble samtidig bedt om å fremme forslag om 16-års aldersgrense for kjøp og salg av energidrikk.