Som avgifts-spesialist hører man tidvis utsagn om at det vel «ikke kan være så vanskelig med den momsen. Er det ikke bare å legge på 25 prosent?»

I store kontrakter til flere milliarder er det vesentlig å vite om beløpet innebærer en avgiftsplikt på 25 prosent, om beløpet inkluderer merverdiavgift, eller om dette kommer i tillegg. Ved industrisamarbeid, for eksempel innen samferdsel og energi, kan det oppstå spørsmål om hvordan prosjektene bør innrettes for å sikre fradragsrett for merverdiavgift.

Det er videre spørsmål knyttet til om mottaker av varen eller tjenesten har fradragsrett, kompensasjon eller refusjonsrett for merverdiavgiften. Særlig innen fast eiendom, finansområdet, offentlig virksomhet og internasjonal handel er det mange vanskelige problemstillinger. I tillegg kan faget reise vanskelige EØS-rettslige problemstillinger.

Selv om lovens utgangspunkt er generell merverdiavgift med en sats på 25 prosent på omsetning av varer og tjenester og fradragsrett for de næringsdrivende, inneholder regelverket altså flere unntak, fritak og reduserte satser. Det er ofte politisk press for reduserte mva-satser. Næringsmidler har en redusert sats på 15 prosent, mens persontransport, overnatting, allmennkringkasting, samt adgang til kino, idrettsarrangementer, fornøyelsesparker og opplevelsessentre har en lavere sats på 12 prosent. Som et midlertidig pandemitiltak er satsen på 12 prosent redusert til 6 prosent.

Bra med Karnovs nysatsning!

I 2019 utgjorde merverdiavgiften 22 prosent av statens inntekter og kvalifiserer dermed som budsjettets største enkeltskatt. Næringsdrivende virksomheter får som hovedregel fradragsført merverdiavgift på sine anskaffelser. Dette bidrar til at avgiften ikke belastes virksomhetene, men beskatter endelig sluttforbruk av varer og tjenester. Siden merverdiavgift ble innført i Norge i 1970, har forvaltningen av ordningen vært basert på et system der de næringsdrivende beregner, rapporterer og innbetaler pliktig merverdiavgift til staten gjennom løpende skattemeldinger (tidligere «omsetningsoppgave»).

Merverdiavgiften var historisk et område hvor skattemyndighetene gjennom tolkninger og uttalelser styrte mye av rettsutviklingen. Dette er nå endret ved at flere advokater praktiserer faget og utfordrer Skatteetatens tolkninger. Dette har blant annet bidratt til økt rettsavklaring gjennom domstoler og Skatteklagenemnd. I tillegg publiserer Skatteetaten nå vesentlig flere prinsipielle avklaringer. Tidligere befant Skatteetatens uttalelser seg ofte kun som som hyllemeterere med hemmeligheter på kontorene til landets moms-advokater.

Merverdiavgiftsloven er sentral og den generelle kunnskapen om MVA-rett begrenset. Det er derfor svært viktig å få en god kommentarutgave til merverdiavgiftsloven. Faget er videre svært aktuelt og slett ikke kjedelig! Merverdiavgift berører de fleste situasjoner og reiser en rekke praktiske problemstillinger. For eksempel om stripping kvalifiserer som kunst, om statens tilskudd til CO2- fangstanlegg utløser merverdiavgift, eller hvor grensen går mellom kosmetisk og medisinsk begrunnede inngrep.

Fagansvarlig for Karnovs MVA-kommentarer er Maj Hines (Skatteetaten). Hun har kommentert feltet sammen med Vibeke Udnæs (advokat Statkraft), Nils Eriksen (advokat i Brækhus), Marianne Brockmann Bugge (advokat i RSM), Trond Larsen (advokat i Schjødt), Trude Nyberget (Skatteetaten), Vegard Spiten (Skatteetaten), Knut Andreassen (advokat BDO) og Trond Skarbøvik (pensjonert Skatteetaten).

Eivind Furuseth (BI) er ansvarlig fagredaktør. Forfatterne utgjør en god miks av fageksperter fra advokatvirksomhet, næringsliv og skatteforvaltning.