De fleste av oss hører på radio eller ser på TV, film og serier fra ulike strømmetjenester på daglig basis. Tjenestene kringkastingsloven regulerer, er svært viktige leverandører av nyheter og kultur.
– Dette er tjenestene som bringer Dagsrevyen, Rådebank, Game of Thrones, de Olympiske leker og fotballkamper fra Premier League inn i stuen din, sier Monica Syrdal, partner i Advokatfirmaet Hjort. Hun og senioradvokat Øivind K. Foss har forfattet Karnovs lovkommentarer til kringkastingsloven.
– Jeg har jobbet med denne loven i 22 år. Det har vært mange spennende problemstillinger å sette seg inn i og det er hyggelig å kunne dele litt av det jeg har lært underveis, sier Syrdal.
– Jeg har selv ofte savnet et oppslagsverk som kan gi raske svar og avklaringer, og håper kommentaren kan hjelpe Lovdata og Karnovs kunder med å navigere riktig i et stort antall lovforarbeider, direktivtekster og dommer fra EFTA-domstolen og EU-domstolen.
Hva handler kringkastingsloven om?
«Lov om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester», gjerne forkortet «kringkastingsloven», inneholder det regulatoriske rammeverket for fjernsyn (TV), radio og audiovisuelle bestillingstjenester (strømmetjenester), samt utsendelse og distribusjon av slike tjenester. Mye av loven er bygget på EU-direktiver som har til formål å legge til rette for kringkasting over landegrensene, og på denne måten fremme blant annet europeisk kultur og kulturutveksling. Dette setter sitt preg på loven – flere av bestemmelsene kan være noe vanskelig å forstå rekkevidden av uten at man har satt seg inn i det bakenforliggende EØS-regelverket.
Viktig og relevant for mange
Kringkastingsloven regulerer flere viktige sider ved noe det norske folk bruker veldig mye tid på og snakker mye om.
– Det mange ikke tenker på, er at disse tjenestene er et resultat av innsats fra mange ulike enkeltpersoner og selskaper. Ikke bare skal selve innholdet i tjenestene skapes og produseres, det skal så settes sammen (pakketeres) i kringkastingskanaler eller strømmetjenester, før det skal overføres og formidles til sluttbrukerne gjennom ulike former for innholdstjenester og tekniske overføringsmåter. Kringkastingslovens bestemmelser har dermed betydning for mange aktører i en lengre verdikjede, sier Syrdal.
Lovkommentaren vil være nyttig for alle som produserer TV-innhold, kringkastere, tilbydere av strømmetjenester og ulike typer innholdsdistributører. I tillegg vil flere andre grupper ha interesse i kringkastingslovens regler om reklame og produktplassering, og reglene om beskyttelse av barn og unge mot skadelig innhold.
– Det er også gledelig dersom Kulturdepartementet og Medietilsynet, som har ansvar for loven og oppfølgningen av den, får nytte av en fremstilling om loven sett fra en praktikers side, avslutter Syrdal.
Syrdal og Foss har også skrevet lovkommentar til Lov om visse sider av elektronisk handel og andre informasjonssamfunnstjenester (ehandelsloven), som ligger fullintegrert på Lovdata Pro.
