Katrine Holter har utgitt sin doktoravhandling på det juridiske forlaget Karnov Group Norway. Holter mener at gjerningsbeskrivelsene er gjennomsyret av intensjoner. Prosjektet er inspirert av en av 1900-tallets store filosofer.
Lovgiver har redusert antall hensiktskrav i straffeloven. Og i domstolene hevdes det stadig at hensikt ikke har betydning for straffansvaret. – Slik er det nok ikke. Språket vårt er gjennomsyret av intensjoner. Dette språklige trekket tas opp i gjerningsbeskrivelsene.
Holter utdyper engasjert: – Bare tenk på vilkår som å forlede noen, å rekruttere noen eller å forfølge noen. Selv om sannsynlighetsforsett kan være tilstrekkelig for straff, ligger hensiktstilfellene i kjernen av beskrivelsene. Dersom ingen forfulgte andre med hensikt, ville ikke «forfølge» hatt det meningsinnholdet det har. Det gjør hensikt til et sentralt moment i spørsmål om ordlyden er oppfylt. Uten hensikt må vi strekke litt i språket for at det skal passe, og det vil det ikke alltid gjøre.
– Men er det ikke like ille å handle med visshet om at handlingen får negative konsekvenser?
– Ofte er det slik, men slett ikke alltid. En lege som gir smertestillende medisin til en døende pasient med visshet om at medisinene vil forkorte livet, dreper ikke pasienten så lenge hensikten er smertelindring. Men handlingen stilles i et annet lys dersom det gis livsforkortende medisiner for å klargjøre sykesengen for neste pasient, forklarer Holter.
– Hensikt gir dessuten informasjon. Svaret på spørsmålet «Hvorfor gjorde du det?», har større forklaringsverdi enn svar på spørsmålet «Hva anså du som sannsynlig?». Dersom hensikten til en brannstifter var å drepe en beboer i huset, har beboeren større grunn til å vokte seg for brannstifteren i fremtiden enn om beboerens død «bare» ble forutsett som en sannsynlig sidefølge. Hensikten viser graden av «rettethet» mot fornærmede. Derfor kan hensikt ha betydning for eventuell forsoning og tilgivelse.
– Strafferetten bør vokte seg for en utvikling der meningen med handlingen ikke lenger er interessant. Hvis vi vil forstå strafferettslig skyld, må vi forstå den klareste formen for forsett, sier Holter lett konstaterende, før hun forklarer at den mest overraskende konklusjonen i boken er at hensikt ikke er et mentalt fenomen.
Holter forteller videre at den eksentriske språkfilosofen Elizabeth Anscombe (1919–2001) var en viktig inspirator. Holters bok inneholder blant annet en «guide» til Anscombes filofiske verk Intention.
– Anscombe var en uredd kvinne og forsker i en tid der kombinasjonen var sjelden. Hun tenkte utenfor boksen og kunne med et par setninger rive sine mannlige kollegers resonnementer i stykker – helt uten blygsel eller anstrengelse. En gang ble hun visst nektet inngang til en restaurant fordi kvinner var pålagt å kle seg i skjørt. Da dro hun like greit av seg buksen og ga den til hovmesteren. Holter smiler og sier: − Det er selvsagt ikke et mål å bli akkurat som henne, men jeg lærte mye av å studere hennes tekster.
– Karnov er store i Sverige og Danmark, men nykommere i Norge. Hvorfor utga du boken hos Karnov?
– Karnov er det eneste forlaget som satser fullt på juss, og de har fått på plass et viktig samarbeid med Lovdata, trolig den viktigste plattformen for jurister også i fremtiden. Dessuten har redaktøren min vært viktig for mitt valg, og oppfølgningen fra alle i Karnov har vært fantastisk bra!
– Karnov jobber jo nå med å utarbeide lovkommentarer til alle Norges lover på Lovdata, et prosjekt du er med på.
– Ja, jeg bidrar på straffeloven sammen med dyktige jurister fra Bergen og Oslo, og med professor Erling Johannes Husabø i spissen.
Les mer her: www.karnovgroup.no/bok-hensikt