Forfattere av kommentarene er professor Morten Holmboe (Politihøgskolen), førstestatsadvokat Guri Lenth (Riksadvokatembetet) og høyesterettsdommer Knut Erik Sæther (Norges Høyesterett).
Politiet og påtalemyndigheten behandler en rekke personopplysninger og opplysninger om operative forhold mv. Politiregisterloven regulerer hvordan opplysninger skal hentes inn, og har regler om informasjonssikkerhet og internkontroll, utlevering og tilgang til opplysninger, taushetsplikt og hvilke unntak som gjelder fra taushetsplikten. Loven regulerer også vandelskontroll, for eksempel hva som skal med på en politiattest for å bli ansatt i skole og barnehage, Forsvaret, politiet og mange andre stillinger.
Loven har regler om innsynsrett for den enkelte og om klageadgang. Den har også regler om tilsyn og et eget kapittel om Politiets sikkerhetstjeneste. Loven er supplert med en omfattende forskrift (politiregisterforskriften); blant annet er politiets sentrale registre undergitt en omfattende regulering i forskriftens del 11.
Hvordan politiregisterloven skal tolkes, kan ha stor betydning både for den enkelte og for politiets og påtalemyndighetens virksomhet. For tiden pågår det for eksempel en debatt om PST skal kunne registrere opplysninger fra åpne sosiale medier, og hvor lenge slike opplysninger eventuelt skal lagres.
På politiregisterlovens område gjelder ikke den generelle personvernforordningen (GDPR), men politiregisterloven bygger på et EU-direktiv (direktiv 2016/680) som ble gitt samtidig som denne forordningen.
− Vi har skrevet denne kommentarutgaven fordi reglene er omfattende og kompliserte. Både politiet og allmennheten kan trenge et kommentarverk som kan bidra til å opplyse om en del spørsmål som reiser seg, sier forfatterne.
