Fremtidens Jurist 2024:
Kunstig intelligens utfordrer advokatfullmektigens tradisjonelle rolle og stiller krav til nye ferdigheter. Dette har påvirket hvordan Handelshøyskolen BI har lagt opp utdanningsløpet for sine studenter.
Med kunstig intelligens (KI) i rask utvikling står de nyutdannede juristene overfor nye krav til kompetanse og arbeidsoppgaver. Teknologiens evne til raskt å finne rettskilder og gi omfattende informasjon kan lette arbeidsbelastningen, men også skape nye utfordringer.
Monica Viken er professor i rettsvitenskap og associate dean for bachelor- og masterstudiet i rettsvitenskap ved Handelshøyskolen BI. Hun mener at stillingen som advokatfullmektig ikke vil forsvinne, men at innholdet i rollen vil forandres.
– Fullmektigens rolle vil definitivt endre seg. Kunstig intelligens kan gjøre arbeidshverdagen enklere for alle advokater, men også mer krevende. Utfordringen blir å skille ut det relevante innholdet fra all informasjonen KI gir oss. Selv om teknologien kan finne rettskilder på få sekunder, er det fortsatt avgjørende å forstå de overordnede juridiske prinsippene og kunne vurdere relevansen i det innholdet KI gir oss, forteller Viken.
Hun mener at advokatfullmektiger kan tolke og anvende rettslige prinsipper på en måte som teknologi alene ikke kan gjøre. Selv om enkelte oppgaver kan automatiseres, vil behovet for dyp juridisk forståelse fortsatt være til stede.
– Vi ser at advokater kanskje vil trenge færre juniorer for å gjøre enkle oppgaver, men det betyr ikke at fullmektigen blir overflødig, legger hun til.
Det er også Eivind Furuseth, instituttleder ved Institutt for rettsvitenskap og styring på BI, enig i. Han mener at det er avgjørende at studentene og de nyutdannede juristene lærer seg juridiske KI-verktøy.
Han tror at vi fremover vil se en ny type jurist, en som forstår de teknologiske verktøyene og samtidig behersker et bredere spekter av fagkompetanse.
– Juss og teknologi må integreres tettere, og vi tror at fremtidens jurister må være både teknologisk kompetente og kunne jobbe på tvers av fagdisipliner, forteller Furuseth.
BI jobber også med å utvikle kompetansen til instituttets ansatte, og arrangerer fagsamlinger for professorer og forelesere.
Eivind Furuseth, instituttleder ved Institutt for rettsvitenskap og styring på BI, og Monica Viken, professor i rettsvitenskap
og associate dean for bachelor- og masterstudiet i rettsvitenskap ved Handelshøyskolen BI.
For å møte bransjens fremtidige behov, har BI iverksatt konkrete tiltak for å tilpasse utdanningen til den teknologiske utviklingen. En viktig del av dette er å gi studentene innsikt i både praktisk bruk av KI, men også forelese om de regulative aspektene ved teknologien.
– Vi er tett koblet på utviklingen i bransjen, og vi har tatt grep for å tilpasse undervisningen. For eksempel har vi IT-utviklere med i undervisningen slik at studentene får en praktisk forståelse av hva KI er. Det er viktig at studentene ser sammenhengene, og kjenner til både verktøyene og de regulatoriske rammene rundt dem, forteller Furuseth.
Gjennom dette initiativet sikrer BI at jusstudentene får en relevant og oppdatert utdanning som kan gi dem et forsprang i arbeidsmarkedet. Monica Viken legger til at det først blir undervisning i KI på studentenes fjerde år.
– Det er mye kompetanse innen jussen som er ferskvare, men det gjelder spesielt innen teknologi hvor endringer skjer raskt. Derfor har vi lagt KI til det nest siste året på studiet, for å sikre at det studentene lærer ikke er fullstendig utdatert når de skal ut i arbeid, forteller Viken.
Hun forklarer videre at det også gir instituttet fleksibilitet til å tilpasse innholdet til det som er relevant i bransjen når studentene går ut i arbeidslivet. Både Furseth og Viken mener at dette er grep som gir oss en generasjon fremtidige jurister med en forståelse av hvordan teknologi og juss spiller sammen.
Med økende tilstedeværelse av KI i undervisningen, blir det stadig vanskeligere å evaluere studentenes reelle kunnskapsnivå ved hjemmeeksamener. Instituttet kan for eksempel ikke styre at studentene bruker Chat GPT og andre KI-verktøy under semesteret, men på eksamen er det andre regler.
– KI i undervisningen og ved egenstudier er uunngåelig. Etter Chat GPT gjorde sitt inntog, er hjemmeeksamen ikke lenger aktuelt. Vi vet at mange studentene vil bruke KI og det gjør vurderingen av eksamen svært vanskelig for oss. Vi har derfor skoleeksamen og jobber mye med å få studentene til å utvikle kritisk tenkning og god metodebruk, forteller hun.
I denne sammenhengen blir studentens evne til å forstå konteksten og å analysere informasjon har tilgjengelig vesentlig. KI kan gi raske svar, men det er studentens oppgave å sikre at svarene har riktig juridisk forankring.
– Det har ingen verdi å bare bruke KI uten å forstå konteksten og analysen bak, og på eksamen skal studentene bruke sitt eget hode.
Vi tror vår måte å undervise på gir studentene en solid forankring i både KI-bruk og juridisk analyse, noe som gjør dem godt forberedt på arbeidslivet.
Det er ikke kun den nye digitale hverdagen som skaper hodebry for ledelsen ved jusstudiet ved BI. Kjønnsfordelingen i jusstudiet ved BI viser en betydelig skjevhet, med 71 % kvinnelige studenter og 29 % mannlige. Dette er det en utfordring knyttet til å oppnå en balanse som bedre reflekterer befolkningens sammensetning .
– Dette er en skjevdeling vi ser også ved andre akademiske institusjoner og studieområder. Selv om en slik ubalanse ikke er unik for jusstudiet, representerer den en utfordring for BI. Handelshøyskolen har valgt å ikke benytte seg av kjønnskvotering som et virkemiddel. I stedet legger institusjonen vekt på målrettede rekrutteringsstrategier og en tilrettelegging som sikrer at både kvinner og menn føler seg inkludert og motiverte til å søke seg til studiet. Ifølge BI er dette en mer helhetlig tilnærming som fokuserer på å skape et læringsmiljø som er attraktivt for begge kjønn.
– Vi tror nøkkelen ligger i hvordan vi rekrutterer og tilrettelegger studiene for begge kjønn, sier Viken.
Denne strategien er et forsøk på å sikre at utdanningen tiltrekker seg studenter med ulik bakgrunn og erfaring, og at alle skal ha like muligheter til å lykkes i studiet og senere i arbeidslivet.BI ser på en balansert kjønnsfordeling som en verdi i seg selv, men også som en faktor som kan styrke kvaliteten på utdanningen ved å tilføre ulike perspektiver og erfaringer til læringsmiljøet.
Viken og Furuseth er skjønt enige om at de tar sitt oppdrag om å utdanne fremtidens jurister svært alvorlig. De er tilfredse med hvordan de har rigget seg både med tanke på det digitale innslaget i studiet og den fleksibiliteten de har for å underveis forbedre innholdet i studieløpet i takt med samfunnets hurtige utvikling.
I artikkelserien Fremtidens Jurist 2024 har vi også publisert: