Immaterial- og markedsretten er i stadig utvikling og er sterkt influert av EU-retten. Nå får vi flere nye lover på området, forklarer Tore Lunde og Torger Kielland.
– Immaterial- og markedsrett er et omfattende rettsområde, innleder professor Tore Lunde.
– Det spenner fra beskyttelse av forretningsposisjoner, varemerker og åndsverk til konkurransebegrensninger og forbrukervern. Lunde skal sammen med førsteamanuensis Torger Kielland, begge ansatt ved Universitetet i Bergen, bleke dette store lerretet for Karnov Group Norway. De er fagredaktører for lovkommentarene på immaterial- og markedsrettsområdet.
– EU-retten og annen internasjonal rett setter rammer for både lovgivning og tolkning av regelverket i Norge. Det fører til at man kontinuerlig må følge med på rettspraksis og ny utvikling fra EU-domstolen og andre organer, forklarer Kielland.
Ekspertene trekker frem to eksempler: ny lov om forretningshemmeligheter og endringer i varemerkeloven. Begge lovene gjennomfører direktiver fra EU.
– Forretningshemmelighetsloven trådte i kraft 1. januar 2021. Vernet var veldig fragmentert, forteller Lunde. – Det var et stort sprik i definisjoner, håndhevelse og sanksjoner i de ulike medlemslandene. Den nye loven harmoniserer forståelsen og regelverket – og trygger på den måten interaksjon over landegrensene.
På samme måte som den nye loven styrker beskyttelsen av bedrifters forretningshemmeligheter, innebærer endringene i varemerkeloven en økt beskyttelse for innehavere av varemerker.
– Vilkårene for registrering av varemerker blir nå teknologinøytrale, sier Kielland. Nå kan man også få registrert ikke-grafiske varemerker, som lukt og lyd. Det innebærer for eksempel at parfymeduft kan registreres som varemerke. Varemerkeområdet er et eksempel på at det er viktig å holde seg oppdatert på hva som skjer i EU. Nylig behandlet EU-domstolen f.eks. en sak om Amazon var ansvarlig for varemerkeinngrep ved å oppbevare og legge rette for salg av andres varer. EU-domstolen kom er til at det var selger, og ikke Amazon som formidlingsplattform, som var ansvarlig.
Dette illustrerer at feltet er i rivende utvikling og stadig endring. Fagredaktørene vil følge nøye med slik at Karnovs lovkommentarer holdes oppdatert.
– Det handler om å tilgjengeliggjøre informasjon på en hensiktsmessig måte. På et felt med så tungt innslag av EU-rett, bygger Karnov med sin ekspertise, en bro over et vanskelig tilgjengelig regelverk. NAV-skandalen er et eksempel på hvor ugjennomtrengelig EU-retten er. Karnov blir sånn sett et viktig verktøy som vil lette informasjonstilgangen betydelig, avslutter Lunde.
