Siden utbyggingen av vannkraft tok til for over hundre år siden har forvaltningen av energiressurser vært det viktigste grunnlaget for industriell og økonomisk utvikling i Norge. Petroleumsvirksomheten har gjennom tiår vært Norges største næring, dette gir verdifull kompetanse nå når et nytt kapittel skal skrives i historien om norsk energiforvaltning med utbygging av vindkraft til havs.
Ivar Alvik og Henrik Bjørnebye, som er professorer ved Nordisk institutt for sjøretts avdeling for energi- og ressursrett, er Karnovs fagredaktører for energi, offshore og petroleumsrett. De er opptatt av både det eksisterende regelverket, men også utformingen av fremtidens regelverk og praksis. Deres fagekspertise og interesse kommer godt med i Karnovs nye satsning.
– Et godt tilpasset og balansert regelverk som både ivaretar myndighetenes handlingsrom og sikkerhet for private investeringer har stått sentralt i norsk ressursforvaltning. Gode juridiske rammevilkår vil også spille en viktig rolle fremover når vi nå går inn i en periode med stort investeringsbehov for å realisere omstillingen til et klimavennlig energisystem, sier Alvik.
Bjørnebye utdyper: – Energiretten kan i stor grad anses som en form for avansert konsesjonsrett, siden alle faser av virksomheten er basert på omfattende konsesjonssystemer. Det som særpreger disse systemene, er blant annet det vi kan kalle en trinnvis beslutningsprosess med suksessive tillatelser. Et sentralt rettslig spørsmål er i hvilken grad den innledende rammekonsesjonen, den såkalte utvinningstillatelsen eller anleggskonsesjonen, binder opp myndighetenes skjønn ved senere godkjenning av utbyggingsløsningen.
– I klimadommen (HR-2020-2472-P) forutsatte Høyesteretts flertall at myndighetene i stor grad står fritt når rettighetshaveren under en utvinningstillatelse senere må søke om godkjennelse av plan for utbygging og drift (PUD) i henhold til petroleumsloven § 4-2. Men det er ikke sikkert det er så enkelt, sier de to professorene.
Alvik fortsetter: – På dette tidspunktet må beslutningen om å utvinne en mulig forekomst allerede langt på vei anses gjort, og konsesjonæren vil typisk ha gjort investeringer i tillit til det. Dette setter i alle fall visse grenser for hvilke hensyn som vil være saklige og forholdsmessige i vurderingen av om godkjennelse skal gis. Dersom godkjennelse nektes på grunnlag av hensyn som enten ble eller burde blitt vurdert ved den opprinnelige tildelingen, kan det også utgjøre et inngrep i en allerede etablert rettighet.
Suksessive konsesjoner er tema for et digitalt fagmøte i regi av Norsk forening for energirett og Nordisk institutt for sjørett tirsdag 25. mai. Fagredaktørene ser frem til nyskrevne lovkommentarer fullintegrert og lenket på Lovdatas plattform. – Det blir et viktig oppslagsverk for jurister og andre som daglig arbeider med spørsmål om våre eldste og nyeste energikilder, avslutter Bjørnebye.
